Analfissur

Analfissur er en rift eller et sår i slimhinnen i endetarmskanalen. Sårdannelsen oppstår oftest enten på fremsiden eller baksiden av endetarmskanalen, sjeldnere på sidene.

Tilstanden oppstår oftest som følge av passasje av hard avføring som skraper og lager et sår i slimhinnen. Når det oppstår et sår eller en rift i slimhinnen skaper dette en lokal irritasjon og betennelse som kan gjøre at muskulaturen i endetarmen (anal sfinkteren) trekker seg sammen. Stramhet i muskulaturen kan gjøre at blodtilførselen blir dårligere som igjen kan redusere tilhelingen av analfissuren.

De fleste analfissurer tilheler selv innen 4-6 uker. De som ikke tilheler innen denne tiden kalles gjerne kroniske analfissurer.

Analfissur er en relativt vanlig tilstand som gjerne oppstår når avføringen som skal ut av tarmen har større kaliber enn endetarmsåpningen, og når avføringen er hard og lettere kan skade slimhinnen. Mange som utvikler analfissur har forstoppelse. Andre årsaker til analfissur inkluderer

• Vedvarende diare. Kronisk diare kan irritere slimhinnen i endetarmskanalen og gjøre at det lettere oppstår sår og rifter i slimhinnen.
• Inflammatorisk tarmsykdom slik som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
• Analt samleie
• Kjønnssykdommer kan infisere analkanalen.
• Graviditet
• Ofte finner man derimot ingen enkel forklaring på hvorfor sårdannelsen er utviklet.

Hovedsymtpomet ved analfissur er en kraftig smerte som oppstår først og fremst i forbindelse med avføring. Smerten kan derimot også vedvare inntil en time etter toalettbesøket.

Mange opplever også blødning i forbindelse med toalettbesøket. Blodet kommer enten på papiret eller på utsiden av avføringen og har frisk, rød farge. Lyst blod på toalettpairet er også vanlig ved blant annet hemoroider. Dersom blodet er blandet inn i avføringen eller dersom blodet er mørkere kan dette tyde på at det stammer fra en blødningskilde lengre oppe i tarmen.

Dersom du tror du har analfissur kan det være lurt å kontakte lege for videre diagnostikk og behandling. Legen vil utelukke andre årsaker til plagene dine og vil komme med gode råd og tiltak til å bli kvitt sårdannelsen i endetarmskanalen.

Legen vil gjennom samtale med deg og vanlig klinisk undersøkelse oftest kunne stille diagnosen med høy grad av sikkerhet. Dersom legen ikke er helt sikker på årsaken til plagene vil du henvises videre til spesialist for en nærmere undersøkelse av tarmen med rektoskopi eller koloskopi.

De aller fleste, ca 80 %, er kvitt plagene etter 4-6 uker. Spesielt gjelder dette dersom man gjennomfører enkle tiltak for å bedre tilhelingen av sårdannelsen. Hos enkelte er det derimot nødvendig med ytterligere behandling slik som salver, Botox injeksjoner eller operasjon.

Hva kan du gjøre selv?

• Dersom du har forstoppelse er den viktigste behandlingen tiltak mot forstoppelse. Det er lurt å spise rikelig med fiber slik som frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Fiber i kosten brytes ikke ned av tarmen og gjør dermed at avføringen får større volum og blir mykere. Rikelig med væskeinntak hindrer også at avføringen blir tørr og hard.
• Regelmessig mosjon bidrar blant annet til å motvirke forstoppelse.
• Gode toalettvaner slik som å unngå å utsette toalettbesøk er viktig.
• God hygiene motvirker infeksjon og gjør at såret gror raskere. Bruk av milde såper kan være hyttig, men man må unngå overdreven bruk av såper som kan irritere huden. Dersom huden omkring endetarmskanalen er tørr kan det være lurt å benytte fuktighetskrem.
• Varme bad flere ganger daglig, spesielt etter toalettbesøk, bidrar til å få muskulaturen omkring endetarmskanalen (anal sfinkteren) til å slappe av og reduserer dermed smertene. Avslapping av muskulaturen er også gunstig for tilhelingen av sårdannelsen.

Medisiner til behandling mot analfissur

Dersom du har forstoppelse vil avføringsmiddel slik som Duphalac ha god effekt.

Smertestillende medisiner kan redusere plagene ved toalettbesøk og være nyttig inntil sårdannelsen er tilhelet.

Glycerolnitrat

Dersom plagene ikke blir bedre etter 1-2 uker kan det være lurt å forsøke behandling med glycerolnitrat.

Medisinen påføres direkte mot analkanalen, oftest to ganger daglig.

Glycerolnitrat gjør at blodårene lokalt i endetarmen utvider seg. Slik bedres blodtilførselen lokalt og man oppnår en raskere tilhelingen av sårdannelsen i endetarmskanalen.

Medisinen vil også kunne redusere strammingen av muskulaturen i endetarmskanalen, dette reduserer smertene og plagene dine.

Behandlingen bør gjerne vedvare i ca 6 uker, inntil analfissuren har tilhelet fullstendig. De aller fleste blir bra etter behandling med glycerolnitrat, man antar at ca 70 % med såkalte kronisk analfissur blir kvitt plagene etter denne behandlingen.

Mulige bivirkninger er hodepine og svimmelhet. Inntil ca 50 % opplever hodepine.

Kalsiumblokkere

Kalsiumblokkere brukes vanligvis til å behandle høyt blodtrykk, men kan også benyttes lokalt ved analfissur.

Behandlingen har en avslappende effekt på sfinger muskulaturen i endetarmskanalen. Slik bedres blodforsyningen til slimhinnen og man kan oppnå raskere tilheling av sårdannelsen.

Man antar at effekten av kalsiumblokkere er like god som ved glycerolnitrat.

Botox injeksjon ved analfissur er en relativt ny behandlingsmetode.

Hensikten med Botox behandling ved analfissur er å oppnå en avslappende eller lammende effekt på muskulaturen i endetarmsområdet som gjør at sårdannelsen i endetarmen kan få tid til å gro.

Oftest vil analfissur tilhele selv, spesielt med god egenbehandling. I enkelte tilfeller vil derimot sårdannelsen vedvare til tross for egenbehandling og annen behandling som botox injeksjon.I så fall kan operasjon av analfissuren være nødvendig. Det finnes flere operasjonsteknikker som benyttes ved kronisk analfissur, to av de mest anvendte metodene er sfinkterotomi og lappeplastikk.

Sfinkterotomi

Ved denne operasjonen lager kirurgen et kutt i muskelen i endetarmen som gjør at muskelen ikke strammer like mye.

Anal lappeplastikk

Ved anal lappeplastikk flytter kirurgen hud fra et annet sted slik at sårdannelsen lettere gror.