Allergi

Allergi er en tilstand hvor kroppens immunforsvar har økt følsomhet for ett eller flere stoffer som normalt ikke medfører plager.

Hva gjør immunforsvaret?

Oppgaven til kroppens immunforsvar er å forsvare oss mot blant annet mikroorganismer som virus og bakterier. Et av de viktigste våpnene til immunforsvaret er å produsere antistoffer. Immunforsvaret lager spesifikke antistoffer mot hver type mikroorganisme. Når kroppen kommer i kontakt med en mikroorganisme, vil antistoffene binde seg til bakterien eller viruset og ødelegge det.

Hva skjer når immunforsvaret sine antistoffer reagerer på harmløse stoffer (allergen)?

I noen tilfeller danner kroppen derimot slike antistoffer mot stoffer som ikke er farlige, og som immunforsvaret egentlig ikke trenger å ødelegge, blant annet mot pollen midd og skalldyr. Stoffet som kroppen reagerer allergisk mot, for eksempel pollen, kalles for et allergen.

Dersom kroppen din har laget antistoff mot pollen, vil disse antistoffene binde seg til pollen når det kommer i kontakt med kroppen. Denne bindingen vil starte en reaksjon i immunforsvaret som blant annet gjør at enkelte celler frigi stoffer som kalles for histaminer. Histaminer er svært viktige i utvikling av en allergisk reaksjon, og medfører typisk symptomer som kløe, rennende øyne og hevelse.

Reaksjonen mellom antistoffet (immunforsvaret) og antigenet (stoffer i omgivelsene, som pollen) med påfølgende frigjørelse av histamin medfører altså en allergisk reaksjon.

Hvilke plager medfører allergi?

Allergi er en svært vanlig tilstand som rammer nærmere 40 % av befolkningen i løpet av livet.

Symptomene som oppstår ved allergi er avhengig av en rekke faktorer, som hvilken type allergi du har og hvor allergisk du er. Vanlige allergiske symptomer er rennende nese og øyne (høysnue), astma, diare og elveblest og eksem.

Hva er ikke allergi?

En allergisk reaksjon innebærer at immunforsvaret ditt gjør at du er overfølsom for normalt harmløse stoffer. Det er altså en forutsetning at plagene skyldes at antistoffer reagerer på allergener i omgivelsene.

Mange er derimot plaget av overømfintlighet som ikke skyldes unormal reaksjon i immunforsvaret. Mange kan oppleve slike overømfintlighetsreaksjoner dersom de utsettes for røyk i luften, spesielt kald luft, malingslukt, løsemidler, ammoniakk, tobakksrøyk og spesielt tørr luft.

Dette skyldes at luften som vi puster inn inneholder stoffer som irriterer slimhinnene i luftveiene, uten at immunforsvaret er involvert. Slik overømfintlighet er derfor ikke en allergi. Grunnen til at det er viktig å skille slike reaksjoner fra allergi, er at allergibehandling slik som antihistaminer eller allergivaksinasjon ikke vil ha noen effekt.

Hvilke symptomer du utvikler i forbindelse med en allergisk reaksjon, er helt avhengig av hvilken type allergi du har og hvilket organ som er påvirket. I tillegg vil faktorer som hvor allergisk du er og hvor mye av stoffet du er allergisk mot (allergenet) du er blitt utsatt for, være avgjørende.

Vanlige symptomer ved allergi inkluderer en eller flere av følgende:

• Hovne, røde, kløende og rennende øyne
• Kløende og rennende nese
• Tungpusethet og tett i brystet
• Diare, kvalme og magesmerter
• Tretthet og nedsatt konsentrasjonsevne
• Eksem og elveblest
• Blodtrykksfall (ved anafylaktisk reaksjon)

De vanligste formene for allergi

Allergi deles gjerne inn etter hvilke organer som er involvert og hvilke symptomer allergien medfører. De vanligste formene for allergi inkluderer:

• Høysnue
• Allergisk konjunktivitt
• Allergiutløst astma
• Matvareallergi
• Kontaktallergi
• Evleblest
• Anafylaktisk reaksjon

Under finner du mer om de ulike typene allergi.

Høysnue

Høysnue er en svært vanlig form for allergi som skyldes en allergisk reaksjon mot pollen. Når allergenet (pollen) fester seg i slimhinnene i øynene eller nesen, oppstår det en allergisk reakjon og typiske symptomer som nysing, rennende nese, kløe i nesen og hovne, rennende og kløende øyne. De aller fleste opplever symptomer både fra nesen og øynene. Typisk for høysnue er også at symptomene er avhengig av mengden pollen i luften, høysnue kan derfor være sterkt sesongavhengig.

De vanligste pollensortene å reagere på er pollen fra bjerk, hassel, gress, or og burot. Høysnue som følge av midd gir ikke sesongavhengige plager, men mer konstante plager gjennom hele året.

Allergisk konjunktivitt

Allergisk konjunktivitt er en allergisk reaksjon som oppstår når det bare er øynene som reagerer allergisk på stoffer i luften. Som ved høysnue blir øynene hovne, røde, kløende og rennende. Vanlige allergener som kan medføre allergisk konjunktivitt er midd, pollen og hår fra husdyr (katt, hund og hest).

Allergiutløst astma

Visse former for asma skyldes delvis eller i helhet en allergisk reaksjon, blant annet mot pollen. De aller fleste (ca 80 %) av personer med astma har også symptomer på allergi. Samtidig har de aller fleste med kjent allergi også symptomer på astma.

Ved allergiutløst astma vil det oppstå en lokal allergisk reaksjon i luftveiene som gjør det vanskeligere å puste, man opplever seg tung i pusten og i noen tilfeller kan det høres pipelyder fra brystet. Som ved andre former for allergi, oppleves symptomene verst i settinger hvor man er utsatt for det man er allergisk mot (allergenet).

Allergi mot mat (matvareallergi)

Mange opplever allergiske reaksjoner mot matvarer. Hos barn er spesielt allergi mot nøtter, melk og egg vanlig. Hos eldre barn og voksne er det mange som reagerer på skalldyr, egg, nøtter, enkelte former for frukt og grønnsaker og hvete.

De vanligste symptomene ved matvareallergi er diare, kolikksmerter, oppblåsthet i magen, tretthet og manglende energi. Det kan ofte være vanskelig å skjønne at du reagerer allergisk på matvarer, og enda vanskeligere å finne ut hvilken matvare du faktisk er allergisk mot. Ved å fjerne mistenkte matvarer fra dietten og gradvis innføre stadig flere matvarer igjen, kan man derimot identifisere den eller de matvarene som utløser plagene.

Kontaktallergi

Kontaktallergi er som navnet tilsier en allergisk reaksjon mot noe som kommer i kontakt med huden. Symptomene ved kontaktallergi er typisk et kløende utslett i huden som oppstår lokalt hvor huden kommer i kontakt med allergenet.

Elveblest (urticaria)

Elveblest eller urticaria er et kløende utslett som består av rødaktige hevelser eller blemmer i huden som utvikler seg raskt og som vanligvis forsvinner innen få timer. Evleblest finnes både som en allergisk variant og som en ikke-allergisk variant. Ikke-allergisk urticaria kan utløses av fysisk påvirkning slik som kulde, varme eller traume mot huden. Allergisk urticaria kan skyldes at huden kommer i direkte kontakt med stoffer som du er allergisk mot.

Eksem og allergi

Hos barn er ofte eksem forårsaket av en allergisk reaksjon som kan påvises blant annet ved prikktest. Typisk ses reaksjoner på ulike matvarer (fisk, erter, egg og melk).

Anafylaktisk reaksjon

En anafylaktisk reaksjon er en akutt, kraftig allergisk reaksjon som kan være dødelig. Typisk kan anafylaktisk reaksjon oppstå ved allergi mot enkelte matvarer (som skalldyr), som reaksjon på legemidler og etter vepsestikk.

I forbindelse med en anafylaktisk reaksjon vil blodårene utvide seg slik at blodtrykket synker. Ofte vil luftveiene tette seg til og gjøre det vanskelig å puste. I tillegg er det vanlig å utvikle andre symptomer på allergi slik som utslett, hovne lepper, elveblest og kløe.

Ved mistanke om en anafylaktis kreaksjon må du straks kontakte lege eller 113.

Dersom du mistenker at du er allergisk mot noe, er det lurt å kontakte lege. Legen kan hjelpe deg med å finne ut hvilke stoff(er) du er allergisk mot, samt iverksette behandling som kan dempe plagene dine. I noen tilfeller kan det være aktuelt med allergivaksinasjon som gjør at du blir kvitt allergien.

Ofte vil allmennlegen kunne utrede og behandle allergi. I enkelte tilfeller kan det være nødvendig med utredning hos spesialister, for å utføre spesifikke undersøkelser, og for mer omfattende behandling slik som allergivaksine. Spesialister som utreder og behandler allergi er hudlege, lungelege og Øre Nese Hals lege. Hvilke spesialst du bør utredes hos er blant annet avhengig om du har plager fra lungene (som astma), fra huden (som utslett) eller nese og svelget.

Spesialister kan kontaktes privat, i så fall trenger du ingen henvisning og får ofte time raskt. Dersom du ønsker time hos spesialist med offentlig avtale, trenger du henvisning i fra lege. I så fall betaler du bare egenandel for utredning og behandling.

Det finnes flere ulike allergitester som kan gi informasjon om du er allergisk og hva du er allergisk mot. De viktigste allergitestene er

• Blodprøver (Total IgE og Spesifikk IgE)
• Prikktest
• Lappetest

Blodprøver

Blodprøvene som benyttes til å avklare om du er allergisk, og eventuelt hvilke stoffer du er allergisk mot, kalles for Total IgE og Spesifikk IgE.

• Total IgE. Blodprøver kan avsløre om du har økt Total IgE. Total IgE er totalmengden av IgE antistoff i blodet og forteller legen om du er disponert for allergiske sykdommer som astma, allergi og eksem. Undersøkelsen kan derimot ikke sikkert bekrefte eller avkrefte om du er allergisk, og kan ikke finne ut eventuelt hva du er allergisk mot.
• Spesifikk IgE. Spesifikk IgE vil slå ut dersom du er allergisk mot ett spesifikt allergen, slik som pollen fra timotei. Spesifikk IgE kan fortelle legen hva du eventuelt er allergisk mot, og gir på mange måter den samme informasjonen som utslag på prikktest (se under).

Prikktest

Ved prikktest påfører legen eller sykepleier dråper med ulike stoffer (antigener) på huden din. Hver dråpe inneholder ett antigen som legen ønsker å teste om du er allergisk mot.

Etter at dråpene er plassert på huden, stikkes det et lite hull i huden slik at allergenet får større effekt. Etter ca 15 minutter vil legen se om det har utviklet seg hevelse i huden omkring dråpene. Jo større hevelse som oppstår omkring hver dråpe, jo mer sannsynlig er det at du er allergisk mot stoffet i dråpen (bjørk, midd etc).

Lappetest

Lappetest er en allergitest hvor legen undersøker om har kontaktallergi.

Under undersøkelsen limes ulike allergifremkallende stoffer fast til huden din ved hjelp av lapper. Lappene sitter på i 48 timer før de fjernes, og legen leser så av reaksjonen på huden i etterkant.

Behandling ved allergi inkluderer:

• Egenbehandling og livsstilsendringer
• Allergimedisiner
• Allergivaksinasjon

Egenbehandling og livsstilsendringer

Dersom du er allergisk, kan den aller mest effektive behandlingen være å unngå stoffet du er allergisk mot. I så fall vil du unngå plagene helt og holdent. Dette kan være den beste strategien ved enkelte typer matvareallergi, slik som allergi mot skalldyr, nøtter og melk. Å unngå allergenet du reagerer vil gjerne være en egnet behandling dersom du har kontaktallergi mot stoffer som nikkel eller latex.

Allergimedisiner

Det er derimot ikke alltid mulig å unngå allergener fra omgivelsene. For eksempel kan det være umulig å unngå ulike former for pollen i luften på våren og sommeren. I slike tilfeller er det derfor et behov for allergimedisiner. Allergimedisinene vil ikke fjerne allergien, hensikten med allergimedisinene er derimot å dempe symptomene og plagene.

Blant de vanligste allergimedisinene er:

• Antihistaminer. Antihistaminene blokkerer som navnet tilsier frigivelsen av histamin fra mastcellene. Siden histamin er avgjørende for hvor kraftig en allergisk reaksjon skal bli, kan antihistaminer gi betydelig reduksjon av plagene dine. Antihistaminer benyttes gjerne som en grunnbehandling mot allergiske plager. Ved behov kan du benytte andre medisiner i tillegg, for økt effekt. Vanlige allergimedisiner som inneholder antihistaminer er Certirizin og Loratadin.
• Nesespray med steroider. Nesespray som inneholder det betennelsesdempende middelet prednisolon vil kunne gi en betydelig reduksjon i symptomer som nysing, kløe og renning fra nesen. Vanligvis anbefales nesespray som et tillegg til antihistaminer. Blant de mest anvendte nesespraymedisinene er Rhinocort, Flutide og Nasonex.
• Kombinasjonsmedisiner. Enkelte medisiner inneholder både antihistaminer og steroider. Kombinasjonspreparater kan være nyttige fordi du bare trenger å forholde deg til én medisin.
• Øyedråper. Dersom hovedplagene dine er hovne, røde og rennende øyne (allergisk konjunktivitt), kan øyedråper med antihistaminer være den beste behandling. I tillegg finnes det øyedråper som inneholder kraftigere antiallergiske medisiner som du kan få hos legen.
• Tabletter. I noen tilfeller, ved spesielt kraftige plager som ikke har effekt av annen behandling, kan det være aktuelt med en tablettkur med kortison (prednisolon). En slik kur er kun aktuelt i en kort periode på et par uker, for å unngå bivirkninger.

Allergivaksine

I noen tilfeller kan det være nødvendig å behandle allergi med såkalt allergivaksine eller desensibiliserende behandling. Under allergivaksinasjon vil du få sprøytet inn stoffet du er allergisk mot gjentatte ganger med visse mellomrom. Over tid vil kroppen derfor venne seg til stoffet og allergien kan forsvinne.