CT hånd/håndledd

CT hånd og håndledd er en røntgenundersøkelse som danner detaljerte snittbilder av hånd og håndledd for å fremstille brudd som vanskelig oppdages på vanlig røntgen.

CT hånd/håndledd
Illustrasjon: CT hånd/håndledd
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Av Gunnar Austad Lege

Sjekk priser og ventetider innen «CT hånd/håndledd»

Når er CT av hånd og håndledd nyttig?

CT av skjelettstrukturene

CT hånd og håndledd er en type røntgen som fremstiller hånden og håndleddet i detaljerte snittbilder.

I de fleste tilfeller vil legen ved mistanke om brudd i hånden gjøre ordinær røntgen. Ved usikre funn på røntgen eller ved kompliserte gjøres derimot CT hånd/håndledd for å påvise mindre eller diskrete brudd som man ikke fikk godt nok fremstilt med vanlig røntgen eller for bedre å kartlegge kompliserte brudd skader før operasjon eller annen behandling.

Spesielle bruddtyper slik som brudd i båtbeinet fremstilles ikke alltid like godt på røntgen og krever dessuten umiddelbar behandling, i slike tilfeller kan CT eller MR være nyttig for å stille en korrekt diagnose så tidlig som mulig.

CT av bløtvevet gjøres med kontrast

Dersom man ønsker å fremstille bløtdelene i hånd og håndleddet med CT gjøres undersøkelsen gjerne med kontrast. Denne undersøkelsen kan være aktuell dersom man mistenker betennelse i håndleddet, bylldannelser (abscess dannelse) og infeksjon i leddet (septrisk artritt). Både abscesser og betente deler av hånden og håndleddet vil ha økt blodgjennomstrømning og derfor også ta til seg mer kontrast enn friskt vev. Ved å gi kontrast kan man slik lettere fremstille en del sykdomsprosesser.

MR håndledd er den mest nøyaktige undersøkelsen for å fremstille bløtdelene i håndleddet og gjøres uten røntgenstråling. MR undersøkelser er derimot noe mindre tilgjengelig enn CT undersøkelse og tar lengre tid. CT er dessuten bedre for å vurdere skjelettstrukturer grunnet høyere oppløsning i bildene.

Mer om båtbeinet

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

  • rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
  • tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
  • fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.