ANNONSE

Røntgen hånd og fingre Oslo

Ved skade av hånden eller fingrene og ved kroniske smerter er røntgen ofte den første bildeundersøkelsen.

Røntgen hånd og fingre er i de fleste tilfeller tilstrekkelig for å påvise eller utelukke skjelettskade (brudd).

Røntgen hånd og fingre
Illustrasjon: Røntgen hånd og fingre
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Sjekk priser og ventetider innen «Røntgen hånd og fingre»

Brukket finger

Brudd i fingrene er et av de vanligst forekommende bruddene.

Typiske symptomer ved brudd i fingeren er:

  • lokal hevelse i finger eller hånd
  • trykkømhet når man kjenner på skadede del av fingeren
  • blødning i huden
  • feilstilling (fingeren kan få en unormal vinkel som følge av bruddet)
  • smerter
  • varme
  • nedsatt funksjon i fingeren

Dersom du har mistanke om brudd i fingrene må du kontakte lege. Det nødvendig med røntgen for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.

Behandlingen av fingerbrudd er ofte gipsbehandling dersom bruddet står fint, mens man ofte må operere dersom bruddet er skjevt eller ved mer kompliserte skader.

Håndskjelettet

Hånden består av 5 mellomhåndsbein (metakarper) og 5 fingre. Tommelfingeren har to bein (falanger) mens det øvrige fire fingrene har tre falanger.

Alle fingrene har ett ledd som forbinder mellomhåndsbeinet med fingerbenene. Tommelen har i tillegg ett ledd mellom de to fingerbenene (falangene). De øvrige fingrene har to fingerledd.

Kroniske fingersmerter

Kroniske smerter i fingre og hånden skyldes ofte slitasjegikt (artrose) i fingerleddene eller betennelse (artritt) ved reumatisk sykdom.

Ved smerter i leddet mellom metakarpene (mellomhåndsbeinene) og nærmeste falang skyldes dette ofte leddbetennelse, mens smerter i fingerleddene oftest skyldes slitasjegikt.

Røntgen kan man ofte påvise forandringer i disse leddene ved både leddbetennelse og artrose. Ved leddbetennelse oppstår derimot ofte forandringer i håndskjelettet som kan påvises ved røntgen relativt sent. MR og ultralyd kan derimot stille diagnosen leddbetennelse tidligere.

(Tjenester / behandlinger)

Bildene tes av radiograf

Røntgenbildene tas av radiograf. Radiograf er helsepersonell med spesiell kompetanse blant annet på å ta bilder (røntgen, CT og MR) av kroppen og bearbeide disse bildene slik at røntgenlegen kan tolke dem og gi en diagnose. Vanligvis tar radiografen 2-4 bilder av organet eller regionen som skal undersøkes, dette gjør at legen kan vurdere bildene i flere plan og slik stille en sikrere diagnose.

Selve undersøkelsen foregår på et eget eget rom for å hindre at røntgenstrålene treffer andre enn den som skal undersøkes. Du trenger ingen forberedelser før undersøkelsen og hele prosedyren er vanligvis over på 1-2 minutter. Bildetakingen er ikke smertefull.

Lav stråledose

Selv om røntgen av skjelettet og lungerøntgen utsetter deg for røntgenstråler er stråledosen svært lav. Faktisk utsettes du ikke for mer røntgenstråler ved ett røntgenbilde av lungene enn det alle mennesker mottar av stråling fra omgivelsene våre i løpet av 3 dager.

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.

ANNONSE