Tinnitus

Tinnitus eller øresus er en tilstand hvor du hører støy eller lyder som ikke kommer fra omgivelsene, men som oppstår enten i det indre øret eller i hørselsenteret i hjernen.

Lyden eller støyen man hører ved tinnitus kan komme fra ett eller begge ører, eller fra et sted "inne i hodet". Mange beskriver lyden som, piping, summing, susing eller brusing. Lydene kan være høyfrekvente, lavfrekvente eller variere.

Øresus er ikke egentlig en sykdom, men en reaksjon på impulser fra omgivelsene, eller et symptom på en underliggende sykdom. Vanlige årsaker til tinnitus er aldersrelaterte hørselstap, ørebetennelse, Meniere og ørevoks.

Tilstanden deles inn i akutt og kronisk tinnitus. Ved akutt tinnitus har du hatt plager i inntil 3 måneder. Dersom du har hatt øresus i lengre enn 3-6 måneder, kalles tilstanden for kronisk.

Forekomsten av tinnitus er svært høy, faktisk så mange som 10-20 % av befolkningen opplever å ha øresus fra tid til annen. Ca. 1 % av befolkningen opplever øresusen som så plagsom at tilstanden reduserer livskvaliteten deres. Forekomsten er spesielt høy i den eldre delen av befolkningen.

Utredning av tinnitus utføres hos allmennlege og/eller hos øre-nese-hals lege (ØNH spesialist). Legen vil spesielt avklare om tilstanden kan skyldes bankenforliggende sykdommer som hjerte og karsykdom eller nevrologisk sykdom. Utredning av hørselen er også viktig.

Behandling av tinnitus retter seg enten mot den utløsende årsaken, slik som ved ørevoks, nedsatt hørsel eller Meniere. I mange tilfeller er det derimot nødvendig med tilleggsbehandling slik som lydbehandling, adferdsterapi (kongitiv behandling) og behandling etter såkalt nevrofysiologisk modell.

Langtidsutsiktene ved tinnitus er avhengig av årsaken til plagene. De aller fleste blir enten kvitt plagene eller lærer seg å leve fint med tilstanden.

Det finnes en rekke mulige tilstander som kan utløse eller forverre tinnitus. Likevel vil man i mange tilfeller ende med å ikke finne den eksakte årsaken til hvorfor akkurat du utviklet denne tilstanden.

Vanlige årsaker til tinnitus

Blant de vanligste årsakene til tinnitus er hørselstap, støyskader, ørevoks og otosklerose.

Aldersrelatert hørelstap.

Inne i det indre øret ligger det små, skjøre hårceller som beveger seg når de utsettes for lydbølger fra omgivelsene. Når en hårcelle beveger seg, produseres det et elektrisk signal som overføres fra hørselsnerven til hjernen din. Hjernen oppfatter dette som lyd. Dersom en eller flere hårceller blir skadet eller ødelagt, kan de fyre av slike elektriske signaler også når de ikke utsettes for lyd, og slik medføre utvikling av tinnitus.

Det finnes også et lydfilter i hjernen som skjermer deg fra å høre slike falske signaler fra skadde hårceller og annet støy, mens reell lyd slipper gjennom filteret og derfor kan oppfattes. Dersom du har nedsatt hørsel, vil det være mindre lyd å oppfatte fra omgivelsene. Dette gjør at du lettere kan oppfatte støy og dermed utvikle tinnitus.

Eksponering for høy lyd

Høy lyd, som fra konserter, øretelefoner, våpen eller tunge maskiner, er vanlige årsaker til støyindusert hørselstap. Dersom du utsettes for høy lyd i en kortere periode, kan du utvikle tinnitus. Vanligvis vil tilstanden da gå over av seg selv etter en periode. Dersom du utsettes for støy over lang tid, er det mer sannsynlig at tinnitusen kan bli mer vedvarende.

Ørevoks

Noen ganger kan øresus skyldes en så enkel og banal årsak som oppbyggin av ørevoks. Dersom ørevoksen presses inn mot trommehinnen, slik som kan skje ved bruk av q-tips, kan den irritere trommehinnen og medføre tinnitus.

Skade på knoklene i det indre øret

Otosklerose er en tilstand hvor de små benene i mellomøret øret stivner til, og derfor ikke kan overføre lydsignalene fra trommehinnen og videre til det indre øret. Tilstanden er en vanlig årsak til tinnitus og nedsatt hørsel.

Litt mindre vanlige årsaker til tinnitus

• Menieres sykdom. Menieres sykdom er en tilstand hvor det utvikler seg trykk fra væske i øret. I tillegg til tinnitus er det vanlig med svimmelhet og periodisk nedsatt hørsel.
• Sykdom i kjeveleddet. Betennelse eller slitasje i kjeveleddet (leddet mellom underkjeven og hodeskallen) kan medføre tinnitus.
• Skade i hode eller nakke. Skade mot hode, nakke eller det indre øret kan påvirke hørselssenteret, hørselbanene eller hørselsenteret i hjernen og medføre tinnitus.
• Svulst på hørselsnerven. Godartet svulst på hørselsnerven (akustikusnevrinom eller schwannom), er en ikke helt uvanlig årsak til ensidig øresus. Ofte gir tilstanden også ensidig hørselstap. Diagnosen stilles med MR undersøkelse.
• Medisiner. Mange medisiner kan utløse eller forverre tinnitus. Både antibiotika, enkelte medisiner mot depresjon, blodfortynnende medisiner og cellegift kan medføre midlertidig eller vedvarende øresus.
• Stress, angst og depresjon. Tilstander som stress, angst og depresjon kan utløse eller forverre tinnitus. Man antar dette skyldes at disse tilstandene svekker lydfilteret som skal beskytte deg for falske lyder og støy. Mange opplever derfor at øresusen forverrer seg dersom de kommer i stressende situasjoner.
• Tilstander i blodårene. I sjeldne tilfeller kan utvidede blodårer, eller blodårer som ligger svært nær inntil hørselssenteret, kunne medføre tinnitus. Typisk vil øresusen da oppfattes som såkalt pulssynkron, det vil si at den er pulserende med samme frekvens som pulsslagene.

Dersom du hører lyder som ikke kommer i fra omgivelsene, er det mulig du har tinnitus. Personer som opplever øresus beskrives lyden(e) forskjellig:

• Ringing
• Summing
• Klikking
• Hissing
• Piping

Lydene kan komme fra det ene øret, fra begge øret eller fra et sted inne i hodet. I noen tilfeller vil lyden kunne skifte lokalisasjon mellom ørene. Noen opplever også lyden som pulserende, med samme frekvens som pulsslagene.

Fire av fem som rammes av tinnitus har samtidig hørelstap.

Mange opplever øresus uten at de er plaget av det i hverdagen. Hos enkelte kan derimot tinnitus utgjøre en stor plage i hverdagen som reduserer livskvaliteten. I verste fall kan man få vansker med konsentrasjon, søvnvansker, økt irritabilitet, utmattelse og utvikle depresjon. Utredning og behandling av tilstanden er derfor viktig.

Tinnitus er oftest ikke tegn på alvorlig sykdom, men i enkelte få tilfeller kan vedvarende øresus være et symptom på en bakenforliggende sykdom som må behandles.

Det kan være lurt å kontakte lege dersom du har tinnitus som ikke går over av seg selv. Spesielt dersom tilstanden plager deg i hverdagen.

Du bør kontakte lege straks dersom:

• du har tinnitus som opstår plutselig eller uten åpenbar forklaring
• du samtidig opplever hørselstap, svimmelhet eller andre symptomer i tillegg

Hensikten med utredning ved tinnitus er å finne en mulig forklaring på tilstanden, og samtidig utelukke alvorlig sykdom som trenger behandling.

Samtale med legen

Legen vil gjennom samtale med deg kunne bekrefte at du har tinnitus, og forsøke å finne årsaken til plagene. Relevante spørsmål legen gjerne vil stille er:

• hvor lenge du har hatt plagene
• om du har plager fra begge ørene eller bare fra det ene øret
• hvordan øresusen påvirker dagliglivet ditt
• om du har andre tilleggssymptomer slik som svimmelhet eller hørselstap
• om du bruker medisiner - enkelte medisiner kan utløse tinnitus
• om du har vært utsatt for støyskade

Undersøkelse hos legen

I tillegg til samtale vil legen undersøke deg. Spesielt vil legen undersøke innsiden av øret ditt med en liten kikkert som kalles otoskop. Ørevoks er en vanlig årsak til tinnitus, ved oppbygging av ørevoks vil legen samtidig kunne fjerne denne gjennom øreskylling. En annen vanlig årsak til tinnitus som kan avdekkes og behandles hos legen er ørebetennelse.

Legen vil foreta en enkel hørselstest, for å avklare om du har samtidig hørselstap.

Vanligvis vil legen også ta blodprøver for å utelukke at du har lav blodprosent (anemi), diabetes eller lavt stoffskifte.

Utredning hos øre nese hals lege (ØNH-lege)

Dersom legen har mistanke om at du har sykdom eller skade i øret, ved usikkerhet om diagnosen eller ved mangelnde effekt av behandling, kan det være fornuftig med utredning hos ØNH-lege.

ØNH legen vil også gjerne at du forklarer hvordan du opplever plagene dine. I tillegg vil spesialisten foreta en rekke tilleggsundersøkelser av øret og hørselsapparatet.

Tilleggsundersøkelser

I noen tilfeller vil du henvises videre til CT av hodet eller MR av hodet, dette gjelder spesielt dersom man mistenker at det kan være en godartet svulst på balansenerven (akustikusnevrinom) eller en liten pulsåre i nærheten av det indre øret (som gir pulserende tinnitus).

I enkelte tilfeller kan man finne årsaken til tinnitus, i så fall vil plagene gjerne forsvinne når man har behandlet årsaken. Dette gjelder blant annet dersom tinnitus skyldes oppbygging av ørevoks, stress, depresjon eller bivirkning fra medisiner.

Noen ganger vil man derimot ikke finne en utløsende årsak til tinnitus, eller eventuelt så er ikke årsaken mulig å behandle. Aldersrelatert hørselstap skyldes skader på det indre øret som ikke kan repareres, man kan derfor heller ikke gjøre noen rask og enkel behandling av tinnitus som skyldes hørselstap.

Selv dersom legen ikke finner en bakenforliggende årsak det er mulig å kurere, finnes det derimot flere behandlingsmetoder som kan redusere plagene ved tinnitus, og gjøre det enklere for deg å leve godt med tilstanden.

De viktigste elementene i behandling av tinnitus inkluderer:

• Informasjon og egenbehandling
• Lydterapi
• Kogntiv terapi
• Behandling etter nevrofysiologisk modell
• Møter og mestringskurs

Behandlingen kan utføres hos allmennlege, men ofte er råd og veiledning fra spesialist (ØNH lege) nyttig. Kognitiv terapi kan i noen tilfeller best utføres i samråd med psykolog (eller psykiater).

Informasjon om tinnitus og egenbehandling

Informasjon om tinnitus hos lege og eventuelt audiograf er en viktig del av behandlingen. Legen vil kunne gi deg grundig informasjon om tilstanden og gi gode råd om hvordan du kan lære deg å leve med den.

Nyttige tips som kan gjøre symptomene ved øresus mindre plagsomme inkluderer:

• Les deg opp om tilstanden. God informasjon fra nettet, lege og annet helsepersonell kan hjelpe deg med å takle tilstanden.
• Unngå stillhet. Jo stillere omgivelsene er, jo lettere kan du legge merke til øresusen. Slå derfor på tv og radio, eller la vinduet stå åpent.
• Finn ut hva som fungerer for deg. Mange opplever enkelte situasjoner som kan forverre tinnitus, for eksempel dersom de endrer døgnrytmen, opplever stressfulle perioder eller gjør ting de ikke trives med. Andre kan oppleve øvelser og situasjoner som reduserer plagene. Ved å kartlegge hva som forverrer og forbedrer tilstanden hos deg, kan du redusere plagene dine i hverdagen.
• Hvile og avspenning. Du bør unngå situasjoner og faktorer som kan redusere det naturlige støyfilteret i hjernen. Typisk vil lite søvn, mye stress og uro og anspendthet i kroppen kunne hemme det naturlige støyfilteret i hjernen og øke risikoen for tinnitus. Enkelte kan også ha glede av behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor for å hjelpe med avspenning og trening.
• Fokuser på sunn livsstil og velvære. Sunt kosthold, regelmessig morsjon og generelt god livskvalitet reduserer risikoen for tinnitus, og gjør det samtidig lettere å håndtere tilstanden.

Lydterapi

Støyen eller lydene ved tinnitus er oftest mest fremtredende når du oppholder deg i stille omgivelser, spesielt dersom du er i stille omgivelser over lengre tid. Lydterapi har derfor ofte en god effekt på plagene ved tinntius, siden eksponering for lett bakgrunnsstøy ofte vil neglisjere selve øresusen.

Et godt råd kan være å ha med seg musikk du kan ha på lavt volum i bakgrunnen. Når du er hjemme eller på kontoret, kan du åpne vinduet og slippe inn lyder fra omgivelsene, eller slå på tv-en. Det finnes også lydkilder som ligner radioer som sender ut naturlige lyder som ligner bølgesus og andre behagelige lyder. Ved søvnvansker kan puter med innebygde høytalere være til hjelp.

Hos personer med aldersrelatert hørselstap, eller som har hørselstap av andre årsaker, kan ofte høreapparat være til hjelp. Høreapparatet gir en naturlig bakgrunnslyd, og behandler samtidig hørselstapet.

Nevrofysiologisk behandling

Når du hører en lyd fra omgivelsene, vil hjernen sammenligne denne med lyder du er kjent med fra tidligere. Dersom lyden oppfattes som nøytral, slik som lyden fra en vaskemaskin eller et kjøleskap, vil den ikke tillegges vekt av hjernen. Dersom lyden derimot oppfattes som betydningsfull, kan den aktivere følelsessenteret i hjernen (det limbiske systemet) og det autonome nervesystemet (som styrer puls, blodtrykk, svette etc.). Lyder som først aktiverer følelsessenteret og/eller det autonome nervesystemet, vil over tid trolig kunne forsterke denne aktiveringen, og medføre en ond sirkel dersom du har tinnitus.

Første steget i nevrofysiologisk tilnærming til tinnitus, er å lære hjernen å ikke aktivere hverken følelsesenteret eller det autonome nervesystemet når du utsettes for tinnitus. Slik vil du kunne slutte å føle stress, anspenthet, sinne og irritasjon, samt redusere blodtrykket og pulsen, selv når du har tinnitus.

I neste instans kan du lære deg å undertrykke tinnituslydene ved at hjernen blokkerer ut uvesentlige lyder, slik som tinnitus i realiteten er.

TRT - tinnitus retraining therapy

En behandlingsstrategi innen nevrofysiologisk tilnærming er såkalt tinnitus retraining therapy eller TRT.

TRT er en spesialbehandling som har til hensikt å lære hjernen å blokkere ut øresuslydene. Behandlingen inkluderer gjerne en kombinasjon av lydterapi og samtaleterapi.

TRT behandlingen baserer seg på hjernens iboende evne til å tilvenne seg et signal fra omgivelsene. Hjernen filtrerer bort svært mange signal fra sansene våre hver eneste dag, helt uten at vi tenker over det. Denne filtreringen skjer altså uten at vi trenger å bruke oppmerksomheten vår på det.

Målet med TRT behandlingen er i første omgang at du først venner deg til tinnituslyden og oppfatter den som mindre plagsom. I neste fase vil du kunne lære hjernen å ikke bry seg om lyden slik at du selv ikke registrerer eller hører den.

Kognitiv terapi

Kognitiv terapi er en behandlingsform som bygger på prinsippet om at tankene du tenker vil påvirke adferden din. Ved å bestemme hva du skal tenke vil du derfor kunne endre adferden.

Kognitiv terapi er mye brukt ved tilstander som angst og depresjon, men kan også være nyttig ved en rekke andre tilstander, inkludert ved tinnitus.

Dersom du klarer å endre tankene du har om tinnitus og lydene du hører, vil du kunne oppleve at lydene blir mindre hørbare og mindre plagsomme.

Kognitiv terapi er tradisjonelt mest anvendt hos psykolog og psykiater.

Mestringskurs

Mange steder i Norge tilbys egne møter og mestringskurs for tinnitus.