Gallestein

Hva er gallestein?

Gallestein er små steiner som dannes i galleblæren. Galleblæren er en liten pæreformet pose som ligger på øvre høyre side av magen, like inntil leveren.

Gallevæsken produseres av leveren og fraktes herfra videre i galleganger til galleblæren. Galleblæren sin funksjon er å lagre gallevæsken inntil den pumpes inn i tarmen i forbindelse med at du spiser.

Ved måltid vil galleblæren pumpe gallevæske inn i tynntarmen hvor gallen hjelper kroppen å bryte ned og ta opp fettstoffer i magen.

I enkelte tilfeller vil gallevæsken kunne bli mer tyktflytende enn normalt og faktisk så tykk at det utkrystalliserer seg steiner fra væsken.

Det finnes ikke en enkeltfaktor som er årsaken til at noen utvikler gallestein mens andre ikke gjør det, men flere faktorer er med på å øke risikoen:

• overvekt
• kvinner har høyere risiko enn menn
• alder over 40 år
• økt kolesterolverdi
• graviditet
• familiemedlemmer med gallestein

Gallestein gir faktisk ingen symptomer hos 80 %, det vil si at langt de fleste som har gallestein ikke vet om at de har det og vil aldri merke noe til steinene som ligger i galleblæren.

1 av 5 vil derimot oppleve ett eller flere såkalte gallesteinsanfall som skyldes at gallesteinen irriterer galleblæren når den trekker seg sammen etter et måltid.

Typiske symptomer ved gallesteinsanfall

Kraftige magesmerter er det mest vanlige symptomet ved gallesteinsanfall. Smertene sitter gjerne på høyre side av magen, men i noen tilfeller mer på midten eller med utstråling opp mot høyre skulder. Smertene varer vanligvis fra ca 20 minutter til 6 timer.

Mange opplever også kvalme og oppkast under gallesteinsanfallet.

Akutt galleblærebetennelse - kolecystitt

I enkelte tilfeller kan det oppstå en betennelsesreaksjon i galleblæren (kolecystitt) som følge av gallestein, gjerne fordi steinen blokkerer passasjen av galle ut av galleblæren, En slik betennelse kan være uten bakterier, men dersom den vedvarer kan det oppstå bakteriell infeksjon i galleblæren.

Ved akutt galleblærebetennelse vil man ha lignende symptomer som ved et akutt gallesteinsanfall, men får samtidig feber og nedsatt allmenntilstand.

Tilstopping av galleganger

Gallestein kan også passere ut i gallegangene og blokkere passasjen av gallevæske fra leveren til tynntarmen. Denne tilstanden kalles for cholestase på fagspråket. Gallevæsken gir normalt avføringen mørk farge, men ved tilstopping av gallegangene kommer det ikke noe gallevæske over i tynntarmen, ofte blir da avføringen lys. Samtidig hoper det seg opp med gallestoffer i blodet og i urinen som gjør at huden kan bli gul (også kalt gulsott) og urinen kan bli mørk.

Ved mistanke om akutt gallesteinsanfall eller galleblærebetennelse bør du kontakte lege straks. Det samme gjelder dersom du har mistanke om tilstoppede galleganger.

Ved mistanke om gallestein vil gjerne legen ta blodprøver som sier noe om leverfunksjonen og tilstanden til gallegangene. Diagnosen gallestein gjøres derimot ved bildediagnostiske undersøkelser.

Ultralyd av galleblæren er den foretrukne undersøkelsen for å påvise eller utelukke steiner i galleblæren. Ultralyd undersøkelsen bekrefter diagnosen med høy sikkerhet.

Også ved mistanke om betennelse i galleblæren vil ultralydundersøkelsen være den foretrukne undersøkelsen. Ved betennelse i galleblæren blir veggen i galleblæren tykk og hoven, noe som fremkommer tydelig ved ultralydundersøkelsen. Ved fremdeles usikkerhet om diagnosen kan MR undersøkelse av galleveiene (MRCP) være nødvendig.

De aller fleste som har gallestein vet ikke om at de har det og har ingen symptomer eller plager som følge av gallesteinene. De trenger heller ingen behandling eller kontroll av tilstanden.

Ved akutt gallesteinsanfall og ved tilbakevendende plager er det derimot nødvendig med behandling.

Akutt behandling ved gallesteinsanfall

Under det akutte gallesteinsanfallet bør man kontakte lege, spesielt dersom man ikke vet at man har gallesteinsanfall og har hatt dette tidligere.

Vanligvis er det nødvendig med relativt kraftige smertestillende medisiner. Man benytter gjerne enten betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) eller morfinpreparater (Pinex Forte). Medisinene bør gjerne taes som stikkpiller siden det ikke er uvanlig å kaste opp under anfallet.

Galleblære operasjon

Dersom du skulle oppleve flere gallesteinsanfall eller en eller flere episoder med betennelse i galleblæren, kan operasjon av galleblæren være nødvendig.

I de fleste tilfeller velger man å fjerne galleblæren gjennom såkalt kikkhullsoperasjon.

Annen behandling av gallestein

Medisiner som løser opp gallestein

Enkelte medisiner kan benyttes til å løse opp gallesteinene, blant annet ursodeoksykolsyre. Disse behandlingene kan gi god effekt på gallesteinene, men dessverre kommer ofte steinene tilbake dersom man slutter på medisinene.

Sjokkbølgebehandling

Et annet behandlingsalternativ er såkalt sjokkbølgebehandling hvor man knuser gallesteinene med sjokkbølger. Effekten av sjokkbølgebehandlingen er best i kombinasjon med medisiner som løser opp gallesteinene. Også ved denne behandlingen kommer ofte steinsykdommen tilbake siden galleblæren ikke er fjernet.

Gallesteinsanfall utløses oftest av store, fettholdige måltider siden disse måltidene gjør at galleblæren trekker seg kraftigere sammen. Ved å unngå store måltider med mye fettinnhold kan man redusere risikoen for at gallesteinsanfall.

Hvordan er utsiktene uten operasjon?

De aller fleste med gallestein (80 %) får aldri plager av gallesteinene.

Av de som opplever et gallesteinsanfall får halvparten et nytt anfall innen 12 måneder, mens ca en av tre ikke får noe anfall de neste ti årene.