Del dette!

Fibromyalgi  

Fibromyalgi er en kronisk tilstand som gir smerte i hele kroppen.

Fibromyalgi kjennetegnes ved langvarig muskelsmerter i minst 3 måneder og ofte blir smertene verre med tiden.

Det finnes ingen kurerende behandling mot fibromyalgi, men enkle behandlingsmetoder kan gjøre sykdommen lettere å leve med.

Hvilke symptomer er vanlig ved fibromyalgi? 

Fibromyalgi kan føre til mange symptomer der hovedsymptomet er utbredte muskelsmerter, som kan kjennes i hele kroppen eller noen ganger bare i et område (vandrende smerte).

Smerten er ofte sammenhengende og kan beskrives som brennende eller en sterk, stikkende smerte.

De mest vanlige symptomene ved fibromyalgi

Bare en lett berøring kan føles veldig smertefull. Man kan også være mer sensitiv ovenfør sterkt lys, røyk og ulik mat. Dersom man er utsatt for noe en er sensitiv mot kan det føre til at symptomene blusser opp. 

Et vanlig symptom ved fibromyalgi er utmattelse eller såkalt fatigue. Utmattelsen kan i enkelte tilfeller oppleves som influensa-lignende sykdom. Utmattelsen kan komme plutselig og tapper man for all energi slik at man er for trett til å gjøre noe. 

Stivhet i muskulaturen ses ofte ved fibromyalgi, ofte når man har vært i samme posisjon over lengre tid, som f.eks når man våkner. Stivheten kan også føre til muskelspasmer, der musklene trekker seg tett og smertefullt sammen.

Mange opplever søvnproblemer som trøtthet og utmattelse selv når man har sovet normalt antall timer gjennom natten. Man kan føle seg trett selvom man sover nok, da fibromyalgi kan hindre deg i å få dyp søvn for å få ny energi. 

Nedsatt kognitiv funksjon som konsentrasjon, hukommelse, læring, og saktere og forvirret tale (også kalt «fibro-tåke»).

Hodepine ses hos mange med fibromyalgi. Hodepine ved fibromyalgi kan oppstå på grunn av stivhet i nakke og skuldre. Kan variere fra mild hodepine til sterk migrene, som også kan føre til andre symptomer som kvalme. 

Irritabel tarm (IBS) en vanlig fordøyelsessykdom som forårsaker opplåsthet, magesmerter, forstoppelse eller diaré. Irritabel tarm ses oftere hos personer med fibromyalgi enn hos personer uten fibromyalgi.

Andre symptomer ved fibromyalgi

  • Svimmelhet og klossethet
  • Varierende kroppstemperatur - man er enten for varm eller kald fordi kroppen din ikke klarer å regulere kroppstemperaturen ordentlig
  • Munntørrhet
  • Hyppig vannlating
  • Øresus
  • Rastløse ben (restless legs) - en stor trang til å bevege på beina
  • Prikking, nummenhet eller sviende følelse i hender og føtter 
  • Angst
  • Depresjon - ofte kan fibromyalgi føre til depresjon, da sykdommen kan være vanskelig å håndtere, men også fordi lave nivåer av visse hormoner som er assosiert med sykdommen kan gjøre man mer utsatt for depresjon. 
  • Kvinner har ofte veldig smertefull menstruasjon

I noen perioder kan symptomene variere, ofte avhengig av faktorer som stressnivå, værforandringer og fysisk aktivitet.


Årsaker til fibromyalgi 

Den nøyaktige årsaken til fibromyalgi er ukjent, men man tror at det kan skyldes unormale nivåer i visse kjemikalier i hjernen, som fører til endringer i hvordan nervesystemet sender signaler til resten av kroppen.

Lave nivåer av enkelte hormoner

Forskere har funnet at personer med fibromyalgi har lave nivåer av hormoner som seritonin, dopamin og noradrenalin.

Disse hormonene regulerer blant annet:

  • Humør
  • Appetitt
  • Søvn
  • Oppførsel
  • Hvordan du responerer på stress

Hormonene spiller også en stor rolle i hvordan nervene prosesserer og smerte hos personer med fibromyalgi fører dette til økt sensitivitet ovenfor smerte.

Genetisk årsak

Det er også en mulighet for at fibromyalgi er en genetisk og arvelig sykdom. Hvis dette stemmer kan det være en forklaring på hvorfor mange personer utvikler sykdommen etter en triggende faktor. 

Søvnmønster

En annen faktor er forstyrret søvnmønster, som muligens kan være årsaken til sykdommen, heller enn et symptom. Fibromyalgi kan hindre man i å få dyp søvn og føre til utmattelse og ekstrem tretthet, som igjen kan føre til at personer har sterkere smerter.

Trigger årsak til fibromyalgi?

Ofte, men ikke alltid, opplever man at fibromyalgi blir trigget av fysisk eller psykisk stress som:

  • Skade eller infeksjon
  • Fødsel
  • Operasjon
  • Sorg - samlivsbrudd eller tap av noen man bryr seg om

Hvem får fibromyalgi? 

Alle kan få fibromyalgi, men sykdommen rammer syv ganger flere kvinner enn menn. Sykdommen kan ramme personer i alle aldre, men utvikles vanligvis i alderen mellom 30-50 år. 

Det er ikke sikkert hvor mange som lider av fibromyalgi, da sykdommen kan være vanskelig å diagnostisere, men man antar at 1 av 20 personer har sykdommen.


Hvordan stilles diagnosen? 

Å diagnostisere fibromyalgi kan være svært vanskelig, da det ikke finnes noen spesifikk test for å bekrefte diagnosen og symptomene kan variere fra person til person.

Triggerpunkt

Graden av smerte kan bli vurdert ved å forsiktig presse på det man kaller triggerpunkt som er ømme og finnes ulike steder på kroppen. Det er vanlig å kartlegge smerter før diagnosen blir stilt. 

Utelukke andre sykdommer

Ofte må man utelukke andre sykdommer basert på symptomer, før man kan sette diagnosen. Disse sykdommene kan være: 

For å stille diagnosen er det visse kriterier som må oppfylles. De mest vanlige kriteriene er: 

  • Smerter i 3-6 ulike områder på kroppen, eller mildere smerter i syv eller flere forskjellige områder
  • Symptomene har vært like i minst 3 måneder
  • Det finnes ingen annen forklaring på symptomene

Andre sykdommer samtidig med fibromyalgi

Det er også mulig å ha andre sykdommer samtidig som fibromyalgi som f.eks: 

  • Depresjon
  • Angst
  • Irritabel tarmsyndrom (IBS)

Behandling av fibromyalgi 

Det finnes ingen kur for fibromyalgi, men ulike behandlinger som kan lette og bedre symptomer og gjøre sykdommen lettere å leve med. 

Fibromyalgi kan behandles med en kombinasjon av ulike elementer

  • Medisiner for å redusere smerte: smertestillende, antidepressiver og muskelavslappende. I tillegg kan man få sovemedisin for å bedre søvnkvaliteten.
  • Samtaleterapi (det som kalles kognitiv adferdsterapi) og psykologisk behandling for å lære teknikker for å kontrollere smerteplagene
  • Endringer i livsstil: tilpasset treningsprogram, da fysisk aktivitet kan lindre smerter. Fysisk aktivitet kan være et tilpasset individuelt treningsprogram eller f.eks svømming, trening eller bading i basseng. 

Ulike medisiner som kan gis ved fibromyalgi: 

  • Smertestillende: f. eks paracetamol eller ibuprofen. Disse kan ofte hjelpe å lindre smerten, men dersom disse ikke er effektive nok, kan legen skrive resept på sterkere smertestillende som codein eller tramadol. 
  • Antidepressiver: kan også hjelpe å lindre smerte, fordi de øker nivåene av kjemikaliene i hjernen, som ofte er redusert hos personer med fibromyalgi. Valget av antidepressive er avhengig av hvilke symptomer man har. Det kan gis tre ulike typer: trisykliske antidepressive (TCA), selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og selektive serotonin- og noradrenalinreopptakshemmere (SNRI).
  • Sovemedisin: dersom man sover bedre kan symptomene bli bedre. Det kan gis forskjellige sovemedisiner, men også noen antidepressive medisiner kan bedre søvnkvaliteten. 
  • Muskelavslappende: dersom man har stive muskler eller muskelspasmer kan man få f.eks diazepam som er muskelavslappende. Det gir også en beroligende effekt og kan derfor bedre søvnkvaliteten. 
  • Antiepileptikum: medisiner som brukes i behandlingen av epilepsi kan også gis til personer med fibromyalgi, da de kan lindre smerte.

Siden fibromyalgi har mange ulike symptomer vil ikke bare en behandling gi bedring. 

Behandling som fungerer for noen, fungerer ikke nøvendigvis for andre. Derfor er det viktig å prøve ulike behandlinger og finne ut hvilken kombinasjon som passer best. 

Forskning viser at en kombinasjon av samtaleterapi og fysisk aktivitet har hatt best effekt for lindring av sykdommen. 

Enkelte personer med fibromyalgi kan ha nytte av alternativ medisin. Det er lite bevis fra forskning at dette faktisk hjelper, men noen kan føle at det hjelper de til å slappe av og ikke stresse, som igjen kan hjelpe på symptomer og hvordan man takler sykdommen.