Røntgen kne Kongsberg

Kneet består av lårbeinet (femur) som ledder med skinnbeinet (tibia) og kneskjellet (patella) på fremsiden av kneleddet.

Smerter i kneet er en vanlig tilstand ved overbelastning og skade hos yngre personer og som følge av slitasjeforandringer (artrose) hos eldre. I tillegg kan kneet rammes av leddbetennelse (artritt) ved leddgikt.

Ved akutt skade er røntgen gjerne den første bildeundersøkelsen etter vanlig legeundersøkelse, og kan i de fleste tilfeller avklare om det er brudd i kneet eller ikke. I noen tilfeller gjøres CT for å bedre kartlegge skjelettstrukturene, mens MR er aktuelt spesielt ved mistanke om skade på bløtdelene i kneet slik som brusken, menisken og korsbånd.

Røntgenundersøkelse er en sentral undersøkelse ved utredning både av akutte knesmerter etter skade og ved kroniske knesmerter. Undersøkelsen er sammen med legeundersøkelsen ofte tilstrekkelig, men i enkelte tilfeller må mer avanserte undersøkelser som CT, MR eller artroskopi (kikkhullsoperasjon) til for å stille en korrekt diagnose.

Vanlige indikasjoner for å gjøre røntgen kne er:

• Akutt skade mot kneet
• Kroniske knesmerter
• Artrose (slitasjegikt) i kneet
• Låsning i kneet

Ved akutt kneskade kan det oppstå skade på bløtdelene og/eller brudd i kneet. Ved de fleste tilfeller hvor man oppsøker legehjelp etter kneskade er det ikke skade på skjelettstrukturene. Skade på bløtdelene i kneet er derimot vanligere.

Røntgen ved akutt kneskade

Hensikten med røntgenundersøkelse av kneet etter en akutt skade er i praksis bare å utelukke skjelettskade (brudd), siden brudd i kneet nærmest alltid må opereres. Dersom røntgenbildene ikke viser brudd anbefaler legen deg vanligvis å avlaste kneet de nærmeste dagene før det gjøres en ny undersøkelse for å vurdere om det er oppstått skade på bløtdelene.

Blant de vanligste bløtdelsskadene ved traume mot kneet er skade på menisken, brusken, korsbånd og leddbånd. Disse skadene kan man derimot ikke påvise ved røntgen. Ved mistanke om bløtdelsskade er det nødvendig med MR for å avklare diagnosen.

Brudd i kneet gir dette ofte symptomer som:

• hovent kne som følge av blødning i kneet (hemartros)
• knesmerter
• blødning i huden som ofte siger med tyngdekraften nedover leggen
• varme
• nedsatt funksjon i kneet
• låsning i kneet
• vansker med å belaste kneet

Artrose i kneet (gonartrose) er en av de vanligste årsakene til knesmerter hos middelaldrende og eldre. Slitasjeforandringer som skade på leddbrusken (den glatte bindevevshinnen som "smører leddene") og på meniskene (støtputene i kneleddet) forekommer hos en av ti personer over 50 år og har økende forekomst med økende alder.

Symptomer

Symptomene ved kneleddsartrose er typisk smerter i kneet som i tidlig fase oppstår mest ved start av aktivitet som gange. Ved langtkommet slitasjegikt blir smertene ofte fremtredende ved hvile, også om natten. Ved uttalt slitasjegikt kan bevegeligheten i kneleddet bli nedsatt.

Diagnose

Diagnosne stilles på bakgrunn av sykehistorie, vanlig klinisk undersøkelse hos legen og røntgenundersøkelse av kneet. MR kan påvise slitasjegikt tidligere enn på vanlig røntgen, i tillegg kan MR påvise skade på menisken.

Behandling

Konservativ behandling

Behandlingen av slitasjegikt i kneet er i første omgang såkalt konservativ, det vil si uten operasjon.

Det er viktig å redusere belastningen av kneleddet gjennom

• Vektreduksjon (dersom man er overvektig)
• Tilpasset skotøy
• Unngå fysisk aktivitet på hardt underlag som asfalt. Aktiviteter som sykling og svømming er betydelig mindre belastende for kneet enn løping.

I tillegg er det viktig å styrke den stabiliserende muskulaturen omkring kneleddet gjennom styrkeøvelser av lårmuskulatur. Ved behov kan man få veiledning til opptrening hos fysioterapeut.

Smertestillende medisiner som paracetamol og ibuprofen kan være hjelpsomt når det er nødvendig.

Injeksjoner av medisiner i kneleddet, slik som betennelsesdempende medisiner eller medisiner som smører leddet kan ha gunstig effekt i noen tilfeller.

Operasjon

Ved betydelige plager kan det være nødvendig med operasjon hvor kirurgen (ortopeden) bytter ut det nedslitte kneleddet med et nytt kunstig ledd (kneprotese). Effekten av behandlingen er i de fleste tilfeller svært god.