Tvilling (sakralcyste)

Sakralcyste kalles ofte tvilling på folkemunne og er en tilstand hvor det har oppstått et hulrom under huden. Tilstanden oppstår nesten alltid like over rumpesprekken i overgangen mellom rumpen og nedre del av ryggen.

Man antar at sakralcysten oppstår som følge av hår som vender innover mot huden. Slike hår kan penetrere hudoverflaten og "vokse inn i huden" hvor de kan skape irritasjon og etter hvert betennelse.

En annen teori er at talgkjertlene som sitter inntil hver hårrot i enkelte tilfeller blokkeres. Dette gjør at talgkjertlene ikke får tømt seg og det oppstår betennelse og hevelse.

Dersom det oppstår betennelse i sakralcysten vil man kunne oppleve symptomer som smerte, hevelse, rødme og sekresjon av væske og puss fra hulrommet (byllen) under huden.

Ved pågående betennelse er det nødvendig med behandling med antibiotika og ofte også en liten operasjon hvor man tømmer byllen. Ved tilbakevendende plager kan det være nødvendig med en forebyggende operasjon hvor kirurgen fjerner hulrommet under huden.

Man kan ikke peke på en eksakt årsak til hvorfor noen utvikler sakralcyste og andre ikke gjør det. Det finnes derimot flere risikofaktorer for utvikling av sakralcyste

• Fedme
• Alder mellom 15 - 40 år
• Større hårvekst enn gjennomsnitte
• Dyp rumpesprekk
• Arbeid som innebærer mye sitting over lengre perioder
• Familie hvor flere er rammet av tilstanden

Sakralcysten vil gjerne ikke gi symptomer eller plager så lenge den ikke er betent. Dersom det oppstår betennelse i cysten utvikler den seg til en abscess eller byll. Typiske symptomer ved abscessdannelse er:

• Smerter
• Hevelse
• Rødhet i huden over cysten
• Sekresjon og puss fra huden
• Feber kan forekomme
• Smertene kan være betydelige og gjøre at det er vanskelig å sitte eller ligge flatt.

Tilstanden er ikke en livstruende tilstand, men dersom du har mistanke om at du kan ha utviklet en sakralcyste er det lurt om du kontakter legen din for videre undersøkelse og behandling. Det er nemlig lite sannsynlig at tilstanden bedrer seg av seg selv dersom det er oppstått en betennelse. Ved betydelige plager og feber bør du kontakte lege straks.

Forebyggende egenbehandling

Dersom du har sakralcyste som ikke er betent er det lurt å utføre enkelte forebyggende tiltak for å redusere sjansene for at det skal oppstå betennelse.

Du vil gjøre lurt i å holde huden over rumpesprekken så rein og tørr som mulig.

Man anbefaler gjerne at hårene i området fjernes, enten ved barbering eller ved hjelp av hårfjerningskremer.

Behandling ved betent sakralcyste

Dersom det oppstår betennelse i en tvilling er det lurt at du kontakter lege for behandling. I de fleste tilfeller er det nødvendig med en liten operasjon hvor legen lager et lite snitt i huden og inn til pusslommen slik at pusset kan tømmes ut. Det er viktig at legen fjerner alt av hår og hudavfall for å redusere risikoen for ny betennelse.

Operasjonen gjøres gjerne i lokalbedøvelse og du kan reise hjem samme dag. De neste dagene er det nødvendig med nitidig renhold av området med daglig dusjing og skifting av bandasje. De aller fleste, ca 90 %, blir bra etter behandlingen.

Enkelte opplever stadig tilbakevendende betenenlse i sakralcyster under huden. I slike tilfeller vil man gjerne anbefale en litt større operasjon for å hindre de tilbakevendende plagene.

Det finnes ulike operasjonsmetoder for tilbakevendende sakralcyster.

Vid eksisjon

Tidligere har man behandlet tilstanden ved en såkalt "vid eksisjon" hvor kirurgen fjerner delen av huden som inneholder sakralcysten. Deretter vil kirurgen la såret forbli åpent og gro av seg selv over en periode et par måneder.

Primær lukking av såret

Nyere teknikker hvor kirurgen kan lukke såret under selve operasjonen har vist seg å fungere nærmest like bra. Fordelen med disse teknikkene er at såret gror mye raskere. Ulempen er at risikoen for tilbakevendende plager er noe større enn ved vid eksisjon.

Fibrin lim

En ny metode innebærer at kirurgen fjerner cysten og dens innhold og limer sammen området med en selvabsorberende lim som kalles fibrin lim. Operasjonen kan gjøres i lokalbedøvelse.

Fordelene med denne behandlingen er at du ikke trenger omstendelige bandasjeskiftinger etter operasjonen og behandlingen gir lite smerter. Du kan vanligvis returnere til normale aktiviteter innen 1 uke etter behandlingen. Ulempen er at behandlingen er relativt ny og ikke tilgjengelig ved alle klinikker eller sykehus.