Makulahull

Netthinnen eller retina er en tynn hinne helt bakerst i øyet. Det er netthinnen som fanger opp lyset fra omverdenen ved hjelp av spesialiserte sanseceller som kalles for tapper og staver. Disse spesialiserte sansecellene omdanner lysimpulsene fra omverdenen til nervesignaler som sendes videre gjennom synsnerven til hjernen.

I midten av netthinnen finnes det et spesielt område som kalles for den gule flekken eller makula. Det er makula som gir oss både skarpsynet og fargesynet, mens resten av netthinnen er ansvarlig for sidesynet, nattsynet og for å fange opp objekter som beveger seg. Makula er derfor helt nødvendig for å kunne lese, se på TV og for å gjenkjenne ansikter.

Makulahull er en tilstand hvor det oppstår et hull eller en rift i delen av netthinnen hvor makula ligger. Siden tilstanden oftest oppstår som følge av aldersrelaterte endringer i øyet, er tilstanden aller vanligst hos personer eldre enn 60 år. Hos 1 av 10 rammer tilstanden begge øyne.

Makuladegenerasjon er en annen sykdom som rammer makula, men må ikke forveksles med makulahull.

Typiske symptomer ved makulahull er forstyrret skarpsyn og synsforvrengninger. Ofte kan rette linjer bli buede eller bølgede i formen. Mange får problemer med å lese avisen eller teksten på datamaskinen.

Tidlig diagnose er viktig, siden tilstanden ofte forverrer seg gradvis, og fordi den viktigste behandlingen (vitrektomi) har størst effekt dersom den iverksettes innen 3 måneder etter tilstanden oppstod.

De aller fleste som opereres får bedre syn enn før operasjonen, i tillegg hindrer man at tilstanden forverres.

Legene kan ikke alltid si hvorfor noen utvikler makulahull mens andre ikke gjør det.

En av de viktigste risikofaktor for utivkling av sykdommen er alder. Corpus vitreum eller glasslegemet er en geleaktig masse som fyller innsiden av øyet og sørger for at øyet har en normal form. Etter hvert som man blir eldre, er det vanlig at glasslegemet krymper, noe som gjør at glasslegemet får mer plass til å bevege seg inne i øyet.

Siden glasslegemet er festet til netthinnen gjennom små tråder, kan de økte bevegelsene i glasslegemet etter hvert rive av biter av netthinnen og danne et hull. Dersom hullet oppstår i den gule flekken (makula), oppstår et makulahull.

Andre risikofaktorer for utvikling av makulahull inkluderer:

• Kjønn - kvinner har omtrent dobbelt så stor risiko som menn
• Diabetisk øyesykdom
• Kraftig nærsynthet
• Kraftig langsynthet
• Netthinneløsning
• Øyeskade

I tidlige stadier kan makulahull gi synsforvrengninger og uskarpt syn. Typisk kan rette linjer oppleves som bøyde eller bølgede. Mange opplever vansker med å lese teksten i avisen, på telefonen og på datamaskinen.

Etter hvert vil det kunne utvikle seg en svart flekk eller en "manglende bit" i synsfeltet.

Siden makulahull påvirker den gule flekken hvor skarpsynet sitter, gir tilstanden ikke påvirkning av hele synsfeltet og medfører derfor ikke total blindhet.

Makulahull medfører heller ikke smerter, rødhet eller hevelse i øyet.

Dersom du opplever nedsatt skarpsyn, synsforvrengninger eller andre symptomer som kan gi mistanke om makulahull, bør du oppsøke lege eller optiker for nærmere utredning.

Tidlig diagnose er viktig for at behandlingen skal ha best mulig effekt.

Den vanligste behandlingen av makulahull er et kirurgisk inngrep som kalles vitrektomi.

Ved vitrektomi vil øyelegen fjerne glasslegemet og trådene som trekker i netthinnen og den gule flekken. Deretter fylles glasslegemet med en gass som fungerer som en innvendig bandasje og bidrar til å lukke hullet i makula inntil det er fullstendig grodd. Gassen tas opp (absorberes) av øyet i løpet av en periode på noen uker, og erstattes siden av væske fra øyet.

Operasjonen gjøres oftest dagkirurgisk med lokalbedøvelse. Etter operasjonen er det nødvendig at du ser ned i en periode på ca. 3 uker, for å unngå at gassboblen som holder hullet i makula på plass, flytter på seg inne i øyet. Det er viktig at du ikke reiser med fly før gassen er helt borte, siden trykkendringer vil kunne påvirke gassen og skade øyet.

Sidesynet på det opererte øyet vil komme tilbake straks gassen gradvis forsvinner fra øyet. Det meste av bedringen av skarpsynet oppstår innen 3 måneder etter operasjonen, men skarpsynet kan bli bedre i inntil ett år etter behandlingen.

De aller fleste opplever betydelig bedring av skarpsynet etter behandlingen. Dersom man ikke opplever bedring, kan en ny operasjon i noen tilfeller være nyttig. Skarpsynet blir derimot sjelden helt like bra som før hullet i makula oppstod.

En ikke uvanlig komplikasjon til vitrektomi er utvikling av grå stær (katarakt) i etterkant av operasjonen.