Piriformis syndrom

Piriformis syndrom er en tilstand som karakteriseres av smerter på i rumpen. Hos mange stråler smertene videre ned på baksiden av låret og noen ganger videre helt ned i foten, mye likt isjiassmerter.

Piriformis muskelen ligger på tvers på bakre del av bekkenet hvor den løper ut fra nederste delen av ryggsøylen, nærmere bestemt korsbeinet (sakrum). Muskelen fester på utsiden av hoften. Her bidrar muskelen til å løfte hoften utover (abduksjon) og rotere benet utover.

Like inntil piriformis muskelen forløper isjiasnerven på sin vei fra ryggsøylen til foten. Hos enkelte forløper faktisk isjiasnerven gjennom selve piriformis muskelen.

Man antar at piriformis syndrom skyldes at piriformis muskelen irriterer eller klemmer på isjasnerven. Trolig kan denne irritasjonen oppstå dersom muskelen er spesielt anspendt, dersom det oppstår muskelkramper eller etter skade og arrdannelse i muskelen. Ved irritasjon av isjiasnerven utvikles utstrålende smerter nedover langs låret og foten som er svært like isjiassmertene som kan oppstå ved prolaps i ryggen. Teorien bak- og årsaken til piriformis syndrom er derimot fremdeles noe omdiskutert.

De fleste som rammes av tilstanden blir bedre av egenbehandling som avlastning og tøyeøvelser, eventuelt i samarbeid med fysioterapeut. Ved manglende effekt av konservativ behandling kan injeksjonsbehandling eller operasjon være nødvendig.

Piriformis muskelen er medvirkende til de fleste bevegelser i bekkenet og foten, og er derfor i bruk hver gang du går eller beveger den nedre del av kroppen. Gjerne er den medvirkende også når du sitter og skifter vekt fra en side av kroppen til den andre siden.

Man antar at piriformis muskelen kan bli irritert, anspendt eller skadet dersom den utsettes for overbelastning eller direkte trykk. Vanlige utløsende årsaker til piriformis syndrom inkluderer:

• Sitte i lange perioder uten opphold
• Springing på hardt underlag
• Løfte tunge gjenstander
• Gå i trapper
• Fall eller annen skade som rammer muskelen

Hovedsymptomet ved piriformis syndrom er ubehag og smerter på baksiden av rumpen og mot sitteknuten. I alvorlige tilfeller kan du også oppleve isjias med smerter som stråler ned på baksiden av låret og videre ned mot foten. Smertene forverres gjerne når du sitter lenge uten opphold eller når du går i oppoverbakke og i trapper.

Andre vanlige symptomer ved piriformis syndrom inkluderer:

• nummenhet i rumpen som kan stråle ned mot foten
• ømhet i musklene i rumpen
• vansker med å sitte behagelig
• økende smerter når du sitter lenge
• smerter i rumpen som forverres ved aktivitet

Hvordan skiller man piriformis syndrom fra prolaps i ryggen?

Isjiassmerter som stråler ned mot låret og foten kan skyldes at isjiasnerven kommer i klem som følge av prolaps i ryggen eller som følge av at nerven irriteres av piriformis muskelen i bekkenet. Prolaps i ryggen er derimot en svært mye vanligere årsak til isjias enn hva piriformis syndrom er.

Det kan ofte være vanskelig for legen å avgjøre om isjiasnerven kommer i klem i ryggen eller i bekkenet, ved tvil om diagnosen bør man derfor alltid utelukke prolaps i ryggen som årsak. Det er derimot enkelte symptomer og tegn som kan bidra til å avgjøre årsaken til isjiassmertene:

• Ved isjiassmerter som følge av ryggprolaps kommer nerven i klem i nedre del av ryggen der nerven forløper ut av ryggkanalen. Dette gir gjerne smerter i ryggen som stråler videre ned mot låret og foten.
• Ved piriformis syndrom kommer derimot nerven i klem i bekkenet. Personer med piriformis syndrom har derfor gjerne ikke smerter i ryggen, men opplever derimot ubehag og smerter bekkenet og rumpen.

I mange tilfeller er det derimot nødvendig med MR for å stille en sikker diagnose.

Piriformis syndrom er ikke en farlig tilstand, men ved smerter i bekkenet som stråler ned mot foten er det lurt å kontakte lege, spesielt for å utelukke andre årsaker til plagene dine.

Legen kan mistenke piriformis syndrom som årsak til plagene dine på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse. Spesielt vil legen være interessert i å vite hvor lenge du har hatt smertene, hva som utløser dem og i hvor stor grad de påvirker deg til daglig. Ved undersøkelse vil legen foreta en rekke spesifikke tester av ryggen din. I noen tilfeller kan legen påvise en stram eller øm piriformis muskel.

Siden piriformis syndrom er en relativt sjelden tilstand, og siden de aller fleste tilfeller av isjias skyldes prolaps eller andre forhold i ryggen, er det derimot vanlig å gjøre bildeundersøkelser av ryggen for å avklare diagnosen. Spesielt vil MR av ryggen kunne påvise eller utelukke prolaps i ryggen. I noen tilfeller vil legen også henvise deg til MR av bekkenet for å utelukke andre årsaker enn piriformis syndrom. Vanligvis vil alle bildeundersøkelsene være normale dersom piriformis syndrom er årsaken til smertene.

De aller fleste som rammes av piriformis syndrom blir kvitt plagene gjennom konservativ behandling (uten operasjon). Spesielt er avlastning og tøyeøvelser være effektivt. I sjeldne tilfeller er det nødvendig med injeksjonsbehandling eller operasjon. De viktigste behandlingene ved piriformis syndrom inkluderer:

• Avlastning
• Nedkjøling og oppvarming
• Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
• Tøyeøvelser
• Fysioterapi
• Injeksjonsbehandling
• Operasjon

Avlastning

Ved begynnende smerter på baksiden av bekkenet og mot rumpen, er den viktigste behandlingen avlastning. Du bør unngå øvelser og bevegelser som fremprovoserer smertene, slik som å gå trapper eller sitte lenge på rumpen uten avbrekk.

Nedkjøling og oppvarming

Nedkjøling med ispakke kan redusere betennelsen og irritasjonen i piriformismuskelen og gjøre at smertene avtar. Andre opplever bedring ved å legge på varme omslag. Det er viktig å legge tøy mellom isen og huden for å unngå frostskade.

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner

Smertestillende og betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, Voltarol, Ibux) kan ha god effekt i akuttfasen, men bør ikke brukes over lengre tid.

Tøyeøvelser

Tøyeøvelser av muskulaturen i rumpen og på baksiden av låret (hamstringmuskulaturen) har vist å redusere smertene ved piriformis syndrom.

Spesielt er tøying av setemuskulaturen og piriformismuskelen viktig.

Dette kan gjøres ved følgende øvelser:

• Ligg på gulvet med strake bein
• For å tøye setemuskulatur og piriformismuskulatur på den høyre siden kan du bøye i hofteleddet på høyre side og presse høyre kne over mot venstre skulder.

En annen god tøyeøvelse utføres slik:

• Ligg på ryggen med begge knærne bøyd
• Løft venstre ankel og hvil den mot det høyre kneet ditt
• Trekk nå forsiktig det høyre kneet mot brystet og hold denne posisjonen i 10-15 sekunder
• Gjenta øvelsen på motsatt fot

Tøyeøvelsene bør gjentas flere ganger daglig. For best mulig effekt kan du med fordel utføre øvelsene i samarbeid med fysioterapeut eller kiropraktor.

Behandling hos fysioterapeut eller kiropraktor

Terapeuten vil fokusere både på at du skal bli kvitt plagene så raskt som mulig og at du skal unngå å få tilbakefall. Spesielt vil du få veiledning og opptrening i å utføre gode tøyeøvelser som kan avspenne piriformismuskelen. I tillegg vil terapeuten gjerne utføre spesifikke massasjebehandlinger og tøyinger, samt eventuelt ultralyd og elektroterapi.

Injeksjon med kortison eller botox

Injeksjon med den betennelsesdempende medisinen kortison reduserer irritasjon og betennelse i nerven og kan slik gi bedring av plagene.

Injeksjon med botox gir en muskelavslappende effekt og kan bidra til symptomlindring dersom tilstanden skyldes overspendt piriformis muskulatur.

Operasjon

Operasjon ved piriformis syndrom kan være aktuelt dersom annen behandling ikke gir tilfredsstillende resultat. Under inngrepet vil kirurgen lage et snitt i piriformis muskelen slik at den blir mindre anspendt. På denne måten vil plassforholdene for isjiasnerven forbedres.

I mange tilfeller vil piriformis syndrom kunne utløses av overbelastning i forbindelse med fysisk aktivitet eller mye sitting. Enkle grep kan derfor redusere risikoen for å utvikle piriformis syndrom, eller forhindre tilbakefall dersom du tidligere har hatt denne tilstanden.

• Varm opp før du starter opp med fysisk aktivitet
• Pass på å utføre øvelsene på en korrekt måte
• Unngå brå økning i belastning eller intensitet
• Unngå å sitte lenge i samme posisjon, ta heller korte pauser hvor du beveger deg litt
• Dersom du har stram eller anspendt muskulatur kan tøyeøvelser ha en avspennende effekt