Brystbetennelse

Brystbetennelse eller mastitt rammer i de fleste tilfeller kvinner som ammer, og gjerne oppstår betennelsen de første 2-3 månedene etter fødselen.

• Brystbetennelse oppstår oftest i bare det ene brystet. De mest typiske symptomene ved brystbetennelse er de lokale symptomene i brystet, det vil si
• kul i brystet eller klump i brystet
• man opplever gjerne at brystet er vondt, spesielt i området hvor betennelsen har oppstått, mens noen har vondt i hele puppen
• det betente området i brystet blir gjerne rødt og varmt
• i motsetning til ved tette melkeganger og vanlig brystspreng vil man i de fleste tilfeller med brystbetennelse også oppleve frostbyger, feber, muskelverk og generell sykdomsfølelse

Brystbetennelse begynner gjerne med tette eller tilstoppede melkeganger. Ved tilstoppede melkeganger vil melken bli "fanget" i melkegangene i delen av brystet hvor gangene er tette. Når kjertelvevet i brystet produserer mer melk øker trykket og presset i de tette melkegangene og noe melk vil "presses" ut i kjertelvevet.

Typiske symptomer på tette melkeganger ligner litt på brystbetennelse, men brystet er gjerne ikke så rødt, varmt eller ømt som ved brystbetennelse. En annen viktig forskjell er at man ofte får symptomer som feber og gjerne muskelverk, hodepine og frysninger ved brystbetennelse, dette opplever man ikke ved tilstoppede melkeganger.

Væske som ikke kommer ut kan raskt bli grobunn for bakterier. Tilstoppede melkeganger kan derfor utvikle seg videre til brystbetennelse dersom man ikke får åpnet opp de tilstoppede melkegangene igjen. Det viktigste man kan gjøre for å åpne de tilstoppede melkegangene er å amme hyppig, gjerne annenhver time om dagen og også flere ganger per natt, spesielt fra det syke brystet.

Ved tilstoppede melkeganger kan bakterier få tilgang til den fangede melken via såre brystvorter eller via små sprekker i huden. Det er derfor viktig med god hygiene og godt stell av brystvortene for å unngå infeksjon. Dersom bakteriene får tilgang til de tilstoppede melkegangene vil det kunne oppstå en infeksjon eller brystbetennelse.

Dersom du ikke har betydelig redusert allmenntilstand er det gjerne anbefalt å forsøke egenbehandling i inntil ett døgn før man eventuelt oppsøker lege, dette fordi egenbehandling ofte vil føre frem i løpet av de første 24 timene.

Den viktigste behandlingen ved brystbetennelse er å få "åpnet" de tette melkegangene. Den beste og mest effektive måten å gjøre dette på er å la barnet drikke fra brystet, gjerne annenhver time om dagen og flere ganger om natten. La gjerne barnet få spise fra det betente brystet først. Dersom de tette melkegangene åpner seg opp vil betennelsen ofte gå over av seg selv uten videre behandling.

I tillegg er god hygiene en stor fordel for å forsøke å unngå at bakteriene får kontakt med de tilstoppede melkegangene.

Det kan være lurt å skifte innlegg ofte da dette bedrer hygienen omkring brystvortene

Ved å massere de ømme kjertlene kan du bedre utdrivelsen av melk i områdene med tette melkeganger

Dersom du lykkes i å tømme de tilstoppede melkegangene gjennom amming vil en del av sprenget gi seg og smertene reduseres.

Noen synes det er smertelindrende å ta en varm dusj. Varme er også en fordel etter som det bedrer melkeutdrivelsen.

Andre synes det kan være lindrende å legge en ispose på brystet, men dersom du vil forsøke det er det viktig å ikke gjøre det like før ammingen siden kulden vil redusere melkeutdrivelsen.

Man kan eventuelt også bruke smertestillende medisiner for å lindre plagene, men man bør da i så fall snakke med lege først for å avklare hvilken type medisiner man kan bruke mens man ammer.

I noen tilfeller vil brystbetennelsen ikke gå over etter egenbehandling og det kan bli nødvendig med antibiotika behandling i tillegg for å ta knekken på bakteriene som har infisert brystet.

Det er viktig at legen som undersøker deg tar prøve fra både melken og eventuelt såre brystvorter før man starter antibiotikabehandlingen, dette for bedre å vite hvilke type bakterie som er årsaken til infeksjonen. Dersom man vet hvilken type bakterie som har infisert brystet er det lettere å velge den rette typen antibiotikaen man skal bruke i behandlingen.

I sjeldne tilfeller kan brystbetennelsen utvikle seg til en byll eller såkalt abscess (bryst abscess). En slik abscess er et hulrom med bakterier og dødt brystvev. Selv ikke antibiotikaen kommer til for å ta knekken på bakteriene i abscessen, det er derfor nødvendig med drenasje dersom det skulle oppstå en brystabscess.

Ved mistanke om bryst abscess vil du ofte bli sendt til sykehus hvor man utfører ultralyd av brystet. Ved hjelp av ultralyd vil legen kunne påvise eller utelukke om det har utviklet seg en bryst abscess. Dersom det har dannet seg en slik pusslomme vil legen under veiledning av ultralyd kunne stikke en tynn nål inn i pusslommen og tømme den for bakterier og dødt vev. Ved videre antibiotika behandling vil dette i de fleste tilfeller være tilstrekkelig til å stoppe infeksjonen.

Brystbetennelsen skyldes oftest tilstoppede melkeganger hos ammende kvinner. Melkegangene blir lettere tilstoppet dersom barnet ikke tømmer brystet godt nok. Det er derfor viktig at barnet får spise ofte og regelmessig, og at barnet spiser seg ferdig.

Gode ammestillinger forebygger såre brystvorter eller såre brystknopper. Såre brystvoter kan være en inngangsport for bakterier som kan infisere brystet.

God hygiene omkring brystvortene vil redusere mengden bakterier som får tilgang til brystvortene og kan hindre at det oppstår infeksjon.