Kinesiotape Lillehammer

Kinesiotape har til hensikt å bedre funksjonen og redusere smerter i muskulatur og ledd som behandles, dette oppnås gjennom en rekke ulike mekanismer. En av teoriene bak kinesiotape er at tapen stimulerer mekanoreseptorer i huden som senser bevegelse og posisjon i leddet, og dermed bedrer leddsans og ballanse i området som behandles. I tillegg mener man at tapen kan bedre blodsirkulasjonen og lymfedranasjen.

Behandlingen har til hensikt å:

• hemme muskelgrupper med for stor aktivitet
• aktivere muskelgrupper med for lav aktivitet
• bedre blodsirkulasjon og lymfedrenasje
• øke leddsansen
• gi støttefunksjon for ledd

Kinesiotape benyttes ved en rekke tilstander i muskel og skjelettskade, men aller mest på idrettsskader og til å forebygge overbelastning hos idrettsutøvere. Tapen gir ikke noe ubehag eller bivirkninger, og brukes gjerne 24 timer til 4-5 døgn i hver behandlingsrunde. Kinesiotape er ikke ment å fungere som en passiv behandlingsform, men er derimot ment å fungere ved at du aktivt benytter muskulatur og ledd i behandlingsprosessen.

Terapeuten legger på tapen i området som skal behandles. Selveta tapingen kan utføres på flere måter, en av de mest anvendte teknikkene er såkalt "muskelteknikk". Ved denne tapemetoden setter terapeuten først huden i maksimalt strekk før man legger på tapen. Når huden så slappes av og gjenvinner sin naturlige strekk vil det dannes rynker (konvulsjoner) i tapen. Disse rynkene er ment å løfte huden og påvirke trykkforhold i lymfesystemet og celler/nerver under huden og skal slik kunne bedre lymfedrenasjen.

Kinesiotape hos fysioterapeut og kiropraktor er sjelden den eneste behandlingen terapeuten benytter for å tilhele skaden eller plagene dine, behandlingen kombineres derimot ofte med en eller flere andre behandlingsformer i tillegg til aktiv opptrening.

Kinesiotape eller kinesiologitape er en tape utviklet av kiropraktoren Kenso Kase tidlig på 1970 tallet. Kinesiotape utviklet seg opprinngelig fra vanlig sportstape, men Kase hadde til hensikt å videreutvikle sportstabehehandlingen. Metoden ble først brukt innen rehabilitering i Japan, ble introdusert i USA i 1995 og kom til Norge først i 2006.

Kinesiotape skiller seg fra vanlig sportstape ved at den er tynnere og mer elastsisk. Dette gjør at området i kroppen som er tapet fremdeles kan ha fulle bevegelsesutslag og det utøves ingen begrensninger på sirkulasjonen i området. Dette gjør at behandlingen ikke har noen hemmende effekt på utøvelse av fysisk aktivitet.