Freibergs sykdom

Freibergs sykdom er en såkalt avaskulær nekrose i beinet til en av tærne i foten. En avaskulær nekrose er en tilstand hvor knokkelen ikke får tilstrekkelig god blodforsyning og derfor ødelegges eller skades.

Man antar at skaden på blodårene oppstår som følge av skade eller overbelastning av foten (se under).

Tidlig behandling er svært viktig, siden man da i noen tilfeller kan reversere sykdommen før knokkelen blir permanent ødelagt. Ved mer langtkommet sykdom vil spesialtilpassede innleggssåler og i noen tilfeller operasjon være nødvendig.

Man antar at årsaken til Freibergs sykdom enten er få og større skader eller mot tåen, eller mange repeterte mindre skader. Disse skadene oppstår gjerne før knokkelen er ferdig utvokst, typisk omkring puberteten. Symptomene oppstår derimot gjerne noe senere, oftest i tyveårene eller trettiårene.

Skadene mot knokkelen gjør at blodforsyningen blir påvirket, som igjen medfører at det oppstår et henfall og deformering av den ytterste delen av knokkelen (caput eller leddhodet).

Freibergs sykdom rammer hyppigst leddhodet til tå nummer to, det vil si tåen like på utsiden av storetåen. Også andre tær kan derimot også rammes.

Hovedsymptomet ved denne tilstanden er smerter og ubehag i tåballen, først og fremst i området hvor den rammede tåen sitter. Smertene er gjerne værre ved aktivitet.

Enkelte kan også oppleve stivhet og bevegelsesinnskrenkning i tåen.

Dersom du har smerter som kan minne om Freibergs sykdom og disse plagene ikke går over av seg selv, bør du kontakte lege for nærmere utredning. Dette er spesielt viktig siden tidlig behandling kan nødvendig for å stoppe utviklingen av sykdommen.

Legen vil ofte gjennom samtale og vanlig klinisk undersøkelse kunne fatte mistanke om Freibergs sykdom. Legen vil gjerne vite hvor lenge du har hatt plagene, og om det er aktiviteter som forverrer smertene. Ved undersøkelse vil legen vurdere foten din for å lokalisere om plagene sitter i et ledd eller i foten forøvrig.

For å stille en sikker diagnose må legen derimot henvise deg til utredning med bildediagnostikk. Røntgen av foten kan påvise tilstanden dersom den ikke er helt fersk, men MR av foten er en bedre undersøkelse siden den kan påvise sykdommen også i helt tidlig stadium.

Dersom man oppdager og påviser sykdommen i et helt tidlig stadium, vil det kunne være nyttig med akutt avlastning av foten i minst 4 uker for å forsøke å stoppe sykdomsutviklingen. Ofte vil legen da anbefale at du har foten i gips eller i en avstivet sko for å unngå belastning av foten. Dersom du er heldig, vil man i noen tilfeller klare å unngå at sykdommen utvikler seg videre og at knokkelen skades permanent.

Dersom sykdommen oppdages på et senere tidspunkt vil ofte behandling med tilpasset skotøy og stive innleggssåler kunne avlaste leddet såpas at man unngår smerter.

Dersom annen behandling ikke gir tilstrekkelig effekt kan det være nødvendig med operasjon.

Operasjon er bare aktuelt dersom det er oppstått stor skade på knokkelen og dersom annen behandling ikke fører frem.

Det finnes mange måter å behandle tilstanden kirurgisk på, blant de vanligste er

• Fjerne utstikkende beinfragmenter og frie beinlegemer fra leddet til tåen.
• Drille et hull i knokkelen i et forsøk på å bedre blodsirkulasjonen.
• Skjære bort en del av leddhodet på den affiserte tåen.
• Utføre en såkalt osteotomi hvor man endrer vektbelastningen i tåleddet.

De fleste som opereres har god effekt av operasjonen, men siden selve operasjonen gjøres på mange ulike måter er langtidseffektene ikke fullstendig kartlagt.