Eggstokkreft

Eggstokkreft er en kreftsykdom som rammer kvinnens eggstokker. Kreft i eggstokkene kan ramme kvinner i alle aldre, men er vanligst etter overgangsalderen.

Symptomene på eggstokkreft kan være få og ukarakteristiske i tidlig stadie og kreft i eggstokkene kan derfor være vanskelig å oppdage tidlig. De mest typiske symptomene er oppblåsthet i mageregionen, smerter og ubehag i nedre del av magen, endret avføringsmønster eller endret vannlatning.

Hver kvinne har to eggstokker som frigir ett egg per måned, kalt eggløsning. I tillegg produserer eggstokkene kvinnelige kjønnshormon som østrogen.

Kreft i eggstokkene kan utgå fra flere typer celler i eggstokkene og dermed gi opphav til flere ulike krefttyper.

Det er dessverre ofte få eller ingen symptomer ved tidlige stadier av eggstokkreft, noe som gjør at sykdommen relativt ofte oppdages på et mer langtkommet stadium.

Mange av symptomene man kan tilskrive eggstokkreft på relativt tidlig stadium ligner dessuten en annen, men mye vanligere tilstand, nemlig irritabel tarm syndom.

De tre vanligste symptomene hos kvinner som rammes av eggstokkreft er

• Følelse av økt bukomfang og oppblåsthet eller økt trykk i magen
• Smerter i nedre del av magen og bekkenet
• Kvalme eller tidlig metthetsfølelse

Andre symtpomer som kan ses ved eggstokkreft er smerter under samleie, ryggsmerter, redusert allmenntilstand, mellomblødninger, unormale blødninger i underlivet og tungpust.

Det er viktig å huske at mange av disse symptomene er svært vanlige symptomer for de fleste i befolkningen, og bare svært sjelden er symptom på kreft. Dersom symptomene ikke tidligere har vært utredet og har vedvart over noen uker kan det være lurt å kontakte lege for videre utredning. Symptomene vil likevel svært sjelden skyldes eggstokkreft.

Det finnes flere metoder for å oppdage eggstokkreft før man får symptom, såkalt helsekontroll eller screening, men metodene er fremdeles ikke godt nok prøvd ut til at man kan avgjøre om dette skal tilbys alle kvinner.

Per i dag finnes derimot tilbud om slike helseundersøkelser hos kvinner med økt risiko for eggstokkreft som følge av for eksempel genfeil. Undersøkelsene inkluderer ultralyd undersøkelse og eller CA125 blodprøve.

Man kan ikke peke på èn årsak til eggstokkreft, utviklingen av kreft sykdes gjerne en kombinasjon av flere faktorer, dette gjelder også ved kreft i eggstokkene.

Alder er en viktig risikofaktor for eggstokkreft siden ca 8 av 10 kvinner som får kreft i eggstokkene er mer enn 50 år gamle. Eggstokkreft før 40 års alder er sjelden.

Eggstokkreft og arv

Dersom du har flere i nær familie, det vil si datter eller mor) som har hatt eggstokkreft har også du noe økt risiko for å rammes av sykdommen.

Det er identifisert to gener som er spesielt knyttet til utviklingen av eggstokkreft, nemlig BRCA1 og BRCA2. Feil på ett av disse to genene gir økt risiko for eggstokkreft, men bare ca 10 % av krefttilfellene skyldes en slik genfeil.

Eggløsning og eggstokkreft

Hver gang eggstokkene frigir ett egg ved eggløsning må overflaten av eggstokken åpnes og siden repareres. Dersom det skjer en feil i reparasjonsprosessen vil det kunne utvikle seg celleforandringer og siden kreft.

Dette kan være en årsak til at kvinner som bruker p pille og kvinner som har flere svangerskap har lavere risiko for eggstokkreft. Begge disse situasjonene gir nemlig nedsatt antall eggløsninger hos kvinnen.

Det er vist at endometriose kan gi noe økt risiko for eggstokkreft.

Dersom du har symptomer og plager som kan gi mistanke om eggstokkreft eller annen kreftsykdom er det lurt å kontakte fastlegen (eller annen lege som allmennlege eller eventuelt gynekolog).

Allmennlegen vil lytte til symptomene og plagene du har og gjerne foreta en fysisk undersøkelse, spesielt av magen. Legen vil gjerne også ta noen generelle blodprøver som blodprosent og blodprøver for organfunksjoner.

Ved noen form for mistanke om eggstokkreft vil legen gjerne henvise deg til gynekolog. Gynekologen kan foreta en gynekologisk undersøkelse. I mange tilfeller vil gynekologen ved gynekologisk undersøkelse kunne kjenne en klump i underlivet tilsvarende kreftsvulsten.

Gynekologen vil også gjøre innvendig ultralyd undersøkelse hvor legen ser nærmere på livmoren og spesielt eggstokkene. Ved helt normal ultralyd undersøkelse er kreft i eggstokkene svært lite sannsynlig.

I noen tilfeller vil gynekologen også ta blodprøve, spesielt CA-125. CA125 er et stoff som blant annet produseres av celler i eggstokkene. Ved eggstokkreft er denne blodprøven ofte forhøyet og pleier også å økte ved eventuelle kontroller. Det er derimot viktig å vite at CA125 kan øke ved mange andre tilstander så forhøyet CA125 betyr ikke nødvendigvis at man har kreft.

Ved stor mistanke om- eller påvist eggstokkreft vil man foreta videre utredning for å kartlegge omfanget av kreftsykdommen.

• Det vil da være aktuelt å gjøre CT undersøkelse av lunger, mage og bekken området (CT thorax og CT abdomen).
• Dersom det er væske i bukhulen (ascites) vil legene ofte tappe ut noe av denne væsken for analyse.
• Det kan også være aktuelt med vevsprøve av svulsten i noen tilfeller.

Behandling av eggstokkreft er avhengig av flere faktorer, den viktigste er sykdommens utbredelse.

Operasjon ved eggstokreft

Hovedbehandlingen for eggstokkreft er operasjon hvor man som regel fjerner begge eggstokkene, livmoren og lymfeknutene omkring eggstokkene. I noen tilfeller kan det være aktuelt å la den ene eggstokken og livmoren bli tilbake, dersom det dreier seg om en ung kvinne med barneønske.

Cellegift ved eggstokkreft

Cellegift er aktuelt å gi de fleste pasienter som rammes av kreft i eggstokkene. Cellegiften gis i noen tilfeller før operasjonen, slik at svulsten kan krympe og bli lettere å fjerne. I andre tilfeller gis cellegift etter operasjonen eller i tilfeller hvor man ikke kan operere som følge av dårlig allmenntilstand hos pasienten eller for stor spredning.

Strålebehandling ved eggstokkreft

Strålebehandling kan være aktuelt i noen tilfeller som lindrende behandling.

Eggstokkreft blir dessverre ofte oppdaget når sykdommen er langtkommet og mulighetene for å bli frisk fra sykdommen er dårligere. Dette skyldes i stor del at symptomene ved eggstokkreft er svake og uspesifikke tidlig i sykdomsforløpet.

Stadig flere overleger eggstokkreft i Norge i dag, men fremdeles er bare ca 45 % av de kvinnene som får diagnosen i live 5 år senere.