Bakers cyste

Bakers cyste er en væskefylt hevelse eller utposning som oppstår på baksiden av kneleddet.

Inne i kneleddet er det normalt litt leddvæske. Dersom væskemengden inne i kneet blir større enn normalt, vil trykket i kneleddet også øke. På baksiden av kneleddet er leddkapselen svakest, så dersom væskemengden og trykket i kneleddet øker tilstrekkelig, vil det kunne oppstå en væskefylt utposning på baksiden av leddkapselen, altså en Bakers cyste.

Utvikling av Bakers cyste skyldes altså at væskemengden i kneleddet er større enn normalt. Bakers cyste er derfor et symptom på at noe i kneleddet er galt heller enn en sykdom i seg selv.

Bakers cyste oppstår gjerne som følge av tilstander som kan gi økt mengde væske i kneleddet. De to vanligste årsakene til økt væske i kneet er leddgikt (reumatoid artritt) og slitasjegikt i kneet (artrose). En mindre vanlig årsak til økt mengde væske i kneleddet er urinsyregikt.

Ved akutt skade mot kneet og skade av menisker eller korsbånd kan det oppstå blødning inne i leddet. Ved tilstrekkelig stor blødning vil blødningen kunne medføre dannelsen av en Bakers cyste.

De fleste Bakers cyster gir ingen spesielle symptomer eller plager.

I enkelte tilfeller, dersom cysten er tilstrekkelig stor, kan den derimot gi ubehag og smerter på baksiden av kneet (i knehasen). Man kan også gjerne se en hevelse i knehasen. Typisk blir cysten større etter at du har vært i aktivitet, slik som jogging eller annen idrett.

Ved uttalte tilfeller kan den trykke på blodårene i knehasen og medføre lett hevelse i leggen. Ved hevelse i leggen er det derimot alltid nødvendig å utelukke andre bakenforliggende årsaker, slik som blodpropp i leggen.

Mer vanlig enn at selve Bakers cysten gir symptomer og plager, er det derimot at tilstanden som er årsaken til selve cysten gir symptomer. Både ved leddgikt, slitasjegikt og urinsyregikt i kneet er det vanlig med smerter, stivhet og hevelse i kneleddet.

Bakers cyste i seg selv er ikke farlig, men ved smerter og hevelse i kneleddet som ikke går over av seg selv, eller ved en kul eller hevelse på baksiden av kneet, bør du kontakte lege for nærmere utredning og eventuelt behandling.

Dersom du også har hevelse i leggen er det viktig å utelukke blodpropp i leggen.

Legen vil gjerne på bakgrunn av samtale og vanlig klinisk undersøkelse kunne fatte mistanke om diagnosen, men ofte vil man ønske tilleggsundersøkelser som bildediagnostikk.

Ultralyd av kneet vil kunne påvise selve Bakers cysten og samtidig påvise økt mengde væske i kneleddet ellers. Samtidig vil ultralyd kunne utelukke at det er en utposning på pulsåren på baksiden av kneleddet (aneurisme) som er årsaken til hevelsen.

Røntgen av kneleddet vil kunne påvise eventuell slitasjegikt i kneleddet.

MR av kneet kan påvise både Bakers cysten og slitasjegikt i kneet, samt andre tilstander som kan gi økt mengde væske i kneleddet som menisk skade og leddbetennelse.

Bakers cyste er en ufarlig tilstand som ofte ikke trenger behandling i seg selv. Cysten har derimot en utløsende årsak som gjerne beøver behandling, i tillegg kan store cyster kunne gi plager i seg selv. De viktigste elementene i behandling av Bakers cyste er:

• Ingen behandling
• Behandling av utløsende årsak
• Injeksjonsbehandling
• Tapping av cysten
• Operasjon

Ingen behandling

De aller fleste Bakers cyster oppdages faktisk tilfeldig på ultralyd eller MR av kneet og gir ingen symptomer eller plager. Disse cystene trenger derofr heller ingen spesiell behandling.

Behandle utløsende årsak til cysten

Selv når legen påviser en Bakers cyste hos en pasient som har plager fra kneleddet, vil han eller hun gjerne ikke fokusere behandlingen mot selve cysten. Ved å rette behandlingen inn mot årsaken til væsken i kneet, vil man derimot både kunne behandle den utløsende sykdommen og samtidig oppnå at Bakers cysten går tilbake av seg selv.

Ved leddbetennelse (artritt) vil behandlingen gjerne innebære betennelsesdempende medisiner for å redusere betennelsen, mens ved slitasjegikt kan det være aktuelt med avlastning og betennelsesdempende medisiner eller eventuelt operasjon og innsetting av kneprotese. Både ved slitasjegikt og leddbetennelse kan injeksjonsbehandling dempe betennelsen og bedre leddfunksjonen.

Øvelser hos fysioterapeut vil kunne øke styrken og balansen i kneleddet og redusere smerter, stivhet og på sikt også væskemengden i kneleddet.

Injeksjonsbehandling og tapping

I noen tilfeller vil derimot selve Bakers cysten være såpass stor at den klemmer på vevet i knehasen og gir plager i seg selv. I så fall kan det være aktuelt å tappe cysten med en tynn nål. Det kan også være aktuelt å injisere betennelsesdempende medisiner som kortision inn i kneleddet for å redusere betennelsen og væskeproduksjonen.

Operasjon

Fjerning av Bakers cysten kirurgisk kan være aktuelt dersom ikke annen behandling gir tilstrekkelig god effekt. Spesielt gjelder dette cyster som gir plagsomme symptomer og som har for tykt geleaktig innhold til at de kan tappes. Operasjonen utføres av ortoped.

I noen tilfeller kan cysten sprekke slik at væsken lekker ut mellom muskulaturen i leggen.

Dersom cysten sprekker oppstår det akutte smerter og hevelse i leggen. I slike tilfeller er det viktig å kontakte lege for nærmere utredning, først og fremst for å utelukke andre årsaker til hevelse og smerte som blodpropp i leggen.

Ved mistanke om blodpropp i leggen bør dette utelukkes med blodprøver og ultralyd av leggen.