MR angiografi Rana

Hvilke blodårer egner seg til undersøkelse med MR angiografi?

Undersøkelsen kan benyttes til å fremstille de fleste blodårene i kroppen. Blant de aller mest vanlige indikasjoner (årsaker) for MR angiografi er undersøkelse av

• Halspulsårer
• Blodårene i hjernen
• Blodårene (arteriene) i beina
• Nyrearteriene

Hva kan vurderes ved MR angiografi?

Undersøkelsen fremstiller blodårene i kroppen på en svært god måte. Fordelen med MR fremfor andre undersøkelser er at metoden gir legen svært mye informasjon om organene som undersøkes, dette gjelder også ved undersøkelse av blodårene i kroppen. I tillegg utsetter ikke MR den som undersøkes for røntgenstråler.

Undersøkelsen egner seg godt til fremstilling av:

• Trange partier i blodårene (stenose)
• Tette blodårer (okklusjon)
• Rifter eller skader på blodårene (disseksjon)
• Utvidelse på blodårene (aneurisme)

Åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (arteriosklerose) i blodårene opp til hodet og hjernen (halspulsårene) er en viktig årsak til hjerneslag. Dersom du har store åreforkalkninger og ved innsnevringer (stenoser) i blodårer på halsen er det viktig at du får forebyggende behandling som reduserer risikoen for hjerneslag. I enkelte få tilfeller kan det også være aktuelt å behandle trangere partier med operasjon.

MR angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene på halsen på en god måte. Undersøkelsen kan påvise både innsnevringer i blodårene, tette blodårer og rifter i blodårene.

Dårlig sirkulasjon til beina som følge av trange blodårer kalles gjerne for "røykebein". Tilstanden skyldes åreforkalkninger og kolesterolavleiringer som lager trange eller tette partier i blodårene. Typiske symptomer ved røykebein er smerter i beina ved fysisk aktivitet, ofte oppstår smertene i leggen. Tilstanden kalles gjerne claudicatio intermittens på fagspråket. Dersom tilstanden gir betydelige plager behandles den ofte med med utblokking av blodårene eller operasjon hvor blodårene omkobles.

MR angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene i beina på en god måte. Undersøkelsen kan påvise både innsnevringer i blodårene, tette blodårer og rifter i blodårene.

Et aneurisme er en utvidelse av et blodkar. Utvidelse av blodårer i hodet forekommer hos ca 0,2 - 6 % av befolkningen. Faren ved aneurismer er at de har større risiko for medføre blødning enn normale blodårer.

Blødning fra et aneurisme inne i hodet oppstår gjerne ikke inne i selve hjernen, men utenfor hjernen ved hjernehinnene. En type blødning som kan oppstå fra aneurismer i hodet er såkalt såkalt subaraknoidal blødning (SAH).

MR angiografi for fremstilling av blodårene inne i hodet gjøres gjerne uten kontrast, undersøkelsen kalles TOF angiografi på fagspråket. Undersøkelsen kan påvise og utelukke utvidede blodårer inne i hodet med stor nøyaktighet.

Blodpropp på venene i hodet, såkalt sinusvenetrombose er en sjelden årsak til kraftig hodepine. Symptomene ved sinusvenetrombose er typisk intens hodepine. Blodproppen kan resultere i hjerneinfarkt og hjerneblødning samt økt trykk i hodet og slik gi ytterligere symptomer som lammelser og kramper.

Ved mistanke om blodpropp på venene inne i hodet er MR angiografi uten kontrast eller med kontrast gode undersøkelser som kan hjelpe legen med å avklare diagnosen. Tilstanden krever øyeblikkelig utredning og behandling.

Angiografi er en undersøkelse som fremstiller blodårene i kroppen. MR kan fremstille blodårene i kroppen på to måter. Blodårene kan fremstilles ved hjelp av intravenøs kontrast, det vil si at den som undersøkes får sprøytet inn litt kontrastvæske i blodårene like før undersøkelsen. Kontrasten følger blodårene og gjør at blodårene fremstilles mer nøyaktig på bildene.

Til forskjell fra CT angiografi kan MR også fremstille blodårene uten bruk av kontrast. Dette gjøres ved spesielle bildeopptaksteknikker kalt TOF angiografi.

Fordelen med å gjøre MR angiografi uten kontrast er at den som skal undersøkes ikke trenger å få sprøytet kontrastmiddelet inn i blodårene. Noen er allergiske mot kontrasten mens andre har for dårlig nyrefunksjon til å få kontrast. I tillegg er kontrasten kostbar. Ved enkelte problemstillinger er likevel MR angiografi med kontrast en mer egnet undersøkelse for at legen skal få gode bilder å tolke. Hvilken protokoll legen anbefaler vurderes i hvert tilfelle.

MR angiografi er omtrent like nøyaktig som CT angiografi for fremstilling av blodårene som forsyner både hjernen og blodårene til beina. Siden CT underøkelsen benytter røntgenstråling og MR undersøkelsen benytter magnetfelt, får man likevel litt forskjellig informasjon fra de to undersøkelsene, som i noen tilfekker kan utfylle hverandre.

En fordel med MR angiografi i forhold til CT er at man slipper strålingen som man utsettes for ved CT undersøkelse.

Ultralyd halspulsårer og ultralyd av arteriene til beina er gode undersøkelse for vurdering av disse blodårene, men er noe mer avhengig av legen som utfører undersøkelsen.