Ultralyd lever og galleblære, Røntgenlege

*) Kun tilgjengelig ved refusjon og henvisning fra lege.

Ultralyd lever og galleblære hos røntgenlege er en sentral underøkelse ved utredning av mistenkt sykdom i lever og galleblære.

Gallestein, galleblærebetennelse, økte leververdier som ved fettlever og utredning av kreftsykdom er noen av årsakene til undersøkelse med ultralyd av lever og galleblære hos røntgenlege.

Ultralyd lever og galleblære hos røntgenlege

Leveren er den største kjertelen i kroppen og veier inntil nærmere 2 kg. Leveren har en sentral rolle i kroppens omsetting og lagring av næringsstoffer.

Ultralyd lever og galleblære hos røntgenlege kan være indisert ved

  • økte leververdier
  • utredning av kreftsykdom
  • smerter/ubehag på høyre øvre side av magen (der leveren ligger)
  • mistanke om gallestein
  • mistanke om galleblærebetennelse (kolecystitt)

Fettlever kan gi økte leververdier og kan påvises ved ultralyd lever og galleblære hos røntgenlege

Leveren er det organet i kroppen som kreftsykdom hyppigst kan spre seg til fra andre organer. Betennelse i leveren, skrumplever, obstruksjon av galleveiene og fettavleiringer i lever (fettlever) kan alle gi økte leververdier på blodprøver. Ultralyd lever og galleblære hos røntgenlege er sentral i utredning av disse tilstandene.

Ultralyd galleblære stiller diagnosen gallestein og galleblærebetennelse

Den vanligste årsaken til å utrede galleblæren er ved mistanke om stein i galleblæren. De fleste som har stein i galleblæren får aldri plager som følge av dette, men noen vil kunne oppleve ett eller flere tilfeller med gallesteins anfall. Gallesteins anfall er kraftige smerter på øvre høyre del av magen som varere fra ca 20 minutter til 5-6 timer. Smertene kommer vanligvis etter matinntak, spesielt fet mat. Diagnosen stilles med ultralyd som påviser steinene i galleblæren. Ved hyppige gallesteinsanfall fjerner man gjerne galleblæren gjennom operasjon. 

Ultralyd er stadig mer brukt innen medisin. Ultralyd gir svært mye informasjon helt uten røntgenstråler eller bivirkninger

Ultralyd maskinen fungerer som et slags ekkolodd som danner bilder på tv-skjermen ved hjelp av lydbølger.

Ultralyd maskinen sender ut høyfrekvente lydbølger mellom 1 - 20 megahertz (MHz). Disse lydbølgene beveger seg gjennom gelen på huden og inn i kroppen til de møter en overgang mellom ulike vev i kroppen som overgangen mellom to organer, en svulst i et organ eller en forkalkning/stein i et organ. Lydbølgen vil da reflekteres og sendes tilbake til ultralyd apparatet.

Datamaskinen i ultralydapparatet beregner da avstanden til hvor i kroppen den reflekterte lydbølgen kommer fra og intensiteten som lydbølgen ble reflektert med. Apparatet sender kontinuerlig ut og mottar svært mange lydbølger i flere retninger og danner på denne bakgrunnen et bilde av innsiden av kroppen.

Omkring 1880 klarte Pierre Curie å fremstille høyfrekvente lydbølger. I 1940 laget den amerikanske fysikeren Floid Firestone det første apparatet som kunne fremstille bilder på bakgrunn av høyfrekvente lydbølger. I 1941 ble et lignende apparat benyttet til å fremstille ventriklene (hulrommene) i hjernen. 

Ultralyd brukes i dag innen stadig flere medisinske fagfelt inkludert undersøkelse av fosteret hos gravide og på diagnostikk av ikke gravide for å undersøke alt fra halspulsårer og skjoldbruskkjertelen på halsen til lever, galleblære, nyrer, livmor, eggstokker og testikler. Ultralyd underskøelsen er smertefri, uten bivirkninger og uten røntgenstråling.

Relaterte tjenester

Privat allmennlege, konsultasjon Ultralyd abdomen, Røntgenlege CT abdomen CT skulder med kontrast MR lever MRCP
Ultralyd, Røntgenlege