MR prostata

*) Kun tilgjengelig ved refusjon og henvisning fra lege.

MR prostata er et nyttig verktøy spesielt ved utredning av pasienter med mistenkt prostatakreft, men med normale vevsprøver.

MR er også nyttig hos pasienter med påvist prostatakreft for å vurdere om kreften er lokalisert til prostatakjertelen eller har vokst gjennom kapselen.

MR prostata er sentral i utredningen av prostatakreft

Ved MR undersøkelse dannes detaljerte snittbilder av kroppens organer uten røntgenstråler, men ved hjelp av radiobølger og kraftige magnetfelt. MR av prostata kjertelen gjøres gjerne i forløpet av utredning for mistenkt sykdom i prostata som prostata kreft. MR prostata gjøres for å identifisere eventuelle kreft mistenkelige områder i prostata og for å veilede hvor det eventuelt er mest nyttig å ta vevsprøve fra.

MR prostata er gjerne ikke hverken den første underøkelsen eller den første bildediagnostiske undersøkelsen man utfører ved utredning av prostata, men har vist seg nyttig som et verktøy i videre utredning.

Prostatakreft er den vanligste kreftformen hos menn i Norge

Prostatakreft er den valigste kreftformen blant menn i Norge. I 2013 fikk 4836 menn diagnosen prostatakreft i Norge. Forekomsten av prostatakreft har vært økende, både som følge av økt diagnostikk og som følge av økt levealder. Protatakreft gir i tidlige stadier ingen symptomer, eventuelt sparsomme symptomer som også ses ved godarted forstørret prostata kjertel (BPH eller benign prostata hyperplasi) som svak stråle og ufullstendig tømming. Ved mer langtkommet sykdom kan man få blod i urinen og i sæde,  smerter ved vannlating og avløpshinder i urinveiene (hydronefrose).

MR prostata kan påvise kreft ved økt PSA med normale vevsprøver

MR prostata er en nyttig undersøkelse hos pasienter som utredes med mistanke om prostatakreft som følge av økt PSA hvor vevsprøvene har vært normale. MR kan da lokalisere eventuelle områder med kreft i prostatakjertelen og dette kan brukes for mer målrettet prøvetagning.

MR prostata viser om kreften har spredd seg utenfor prostata

MR prostata er også en nyttig undersøkelse før behandling av prostatakreft da undersøkelsen gir informasjon om prostatakreften er lokalisert kun til prostatakjertelen eller om kreften har vokst gjennom prostatakjertelen. Dette har stor innvirkning på valg av behandling da kreft som har vokst gjennom prostatakjertelen er vanskeligere å behandle.

Utredningen av prostatakreft innebærer

  • Klinisk undersøkelse hvor legen kjenner på prostata kjertelen via endetarmen. Man får slik en oversikt over størrelsen på prostata kjertelen og kan vurdere om det finnes unormalt harde områder som tegn til kreft.
  • Blodprøver, spesielt PSA. PSA står for prostataspesifikt antigen og er et protein som skilles ut av cellene i prostatakjertelen. PSA stiger normalt med alderen parallellt med at prostatakjertelen vokser. De fleste kreftsvulstene i prostata produserer og frigir også PSA og PSA vil derfor stige ved prostatakreft.
  • Ved mistanke om kreft i prostatakjertelen taes vevsprøve av prostata via endetarmen. Vevsprøven eller biopsien taes enten på bakgrunn av ultralyd undersøkelse eller på bakgrunn av funn når legen har kjent på prostatakjertelen.
  • Ved stigende PSA og normale vevsprøver kan det være indisert med MR prostata for kunne finne eventuelt mindre områder med kreftceller og eventuelt fungere som guide for mer målrettet prøvetagning. 
  • MR prostata vil også kunne bedre vurderingen av lokal utbredelse av prostatakreften, spesielt om den har vokst gjennom kapselen.
  • Ved mistanke om spredning til skjelettet vil man gjøre enten skjelettscintigrafi eller MR av skjelettet for å påvise eller utelukke spredning.

Behandling av prostatakreft kan inndeles i observasjon, helbredende og lindrende behandling

Observerende behandling kan være den beste løsningen i mange tilfeller. Mange av svulstene i prostata har lavt vekstpotensiale og er lite agressive. Alder og andre sykdommer hos pasienten kan da innebære at pasienten høyst sannsynlig aldri vil få plager fra eller dø av prostatakreft og agressiv behandling med operasjon eller stråling vil da kunne innebære mer plager som sannsynlig ikke vil komme pasienten til gode.

Helbredende eller kurativ behandling kan gis til pasienter hvor prostatakreften ikke har vokst gjennom prostatakapselen. Man vil da behandle enten med operasjon hvor man fjerner prostatakjertelen kirurgisk eller strålebehandling. Hormonbehandling kommer i tillegg. I noen tilfeller der svulsten har vokst gjennom prostatakapselen kan man vurdere å behandle med kirurgi + strålebehandling.

Lindrende behandling er aktuell dersom sykdommen har kommet for langt til at det er mulig med kurativ behandling eller dersom høy alder eller andre sykdommer hindrer kurativ behandling. Lindrende behandling inkludrer hormonbehandling, cellegift, kirurgi og strålebehandling.

Overlevelen ved prostatakreft i Norge er i dag 80 % hos pasienter med prostatakreft som ikke har vokst gjennom kjertelen og som får helbredende behandling. 

MR undersøkelse er svært nyttig i dagens medisin og brukes i stadig større omfang innen diagnostikk, utredning og oppfølgning

Nikola Tesla fra Ungarn oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger for å fremstille vevene i kroppen

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. MR er en bildediagnostisk undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinen gjør dette ved å utsette kroppen for kraftige magnetfelt (1,5 Tesla og 3 Tesla er mest brukt i dagens medisin) og å måle radiobølgene utsendt fra atomkjernene i kroppen. MR maskinen benytter altså ikke røntgenstråler, i motsetning til ved røntgen undersøkelser og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelse.

MR undersøkelser er en svært nyttig undersøkelse og benyttes i økende grad innen medisin i alt fra utredning av slitasjegikt og leddbetennelse i ledd til undersøkelse av nakke og rygg for å påvise blant annet prolaps ved isjas smerter til undersøkelse av hjernen og diagnostikk av hjerneslag og hjernesvulst.

MR undersøkelsen gir svært mye informasjon om vevene og organene i kroppen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir mest nøyaktig informasjon spesielt ved undersøkelse av bløtdeler og organer i kroppen.

Ulempene ved MR undersøkelse

Ulempene ved MR undersøkelsen er at selve undersøkelsen gjerne tar litt lang tid, fra 20 minutter til 1 time, at pasienten må ligge helt stille ved undersøkelsen og at enkelte kan oppleve klaustrofobisk følelse siden man ligger inne i MR trommelen under undersøkelsen. Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. I tillegg er tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre bildediagnostiske undersøkelser.

Relaterte tjenester

MR prostata med kontrast PET-CT prostata
MR undersøkelse