MR bryst

MR bryst gjøres i utvalgte tilfeller for å få ekstra informasjon i diagnostikk av brystkreft. MR bryst er et supplement til mammografi og ultralyd. MR bryst fremstiller normalt brystvev og brystkreft ved hjelp av radiobølger og kraftige magnetfelt. Man gir gjerne intravenøs kontrast ved MR bryst.

MR bryst er en nyttig undersøkelse i diagnostikk av brystkreft i utvalgte tilfeller.

MR undersøkelse er en bildediagnostisk undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppens organer ved hjelp av radiobølger og kraftige magnetfelt. De fleste MR maskinene som brukes innen medisinsk diagnostikk i dag har magneter med styrke på enten 1,5 Tesla eller 3 Tesla. MR maskinen bruker altså ikke røntgenstråler til å fremstille vevene i kroppen, i motsetning til røntgen undersøkelser og CT undersøkelser.

MR bryst gjøres ikke rutinemessig eller i like stor grad som mammografi (røntgen undersøkelse) og ultralyd av bryst. MR av bryst gjøres i mer utvalgte tilfeller der man har bruk for en ekstra undersøkelse. Eksempler på indikasjoner for å gjøre MR av bryst for å påvise, følge eller utelukke brystkreft er

  • Uavklarte funn ved mammografi + ultralyd
  • Screening / helsekontroll hos kvinner med hyø risiko for brystkreft
  • Vurdere behandlingseffekt hos kvinner med brystkreft

MR bryst innebærer som ved andre MR undersøkelser ikke risiko for radioaktiv stråling. Det finnes ingen holdepunkter for bivirkninger av MR undersøkelser. Ulempen ved MR undersøkelse i forhold til mammografi og ultralyd er at man må bruke intravenøs kontrast i blodårene ved MR undersøkelse. Noen reagerer allergisk på kontrast, dette gjelder også MR kontrast.

MR undersøkelse er svært nyttig i dagens medisin og brukes i stadig større omfang innen diagnostikk, utredning og oppfølgning

Nikola Tesla fra Ungarn oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger for å fremstille vevene i kroppen

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. MR er en bildediagnostisk undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinen gjør dette ved å utsette kroppen for kraftige magnetfelt (1,5 Tesla og 3 Tesla er mest brukt i dagens medisin) og å måle radiobølgene utsendt fra atomkjernene i kroppen. MR maskinen benytter altså ikke røntgenstråler, i motsetning til ved røntgen undersøkelser og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelse.

MR undersøkelser er en svært nyttig undersøkelse og benyttes i økende grad innen medisin i alt fra utredning av slitasjegikt og leddbetennelse i ledd til undersøkelse av nakke og rygg for å påvise blant annet prolaps ved isjas smerter til undersøkelse av hjernen og diagnostikk av hjerneslag og hjernesvulst.

MR undersøkelsen gir svært mye informasjon om vevene og organene i kroppen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir mest nøyaktig informasjon spesielt ved undersøkelse av bløtdeler og organer i kroppen.

Ulempene ved MR undersøkelse

Ulempene ved MR undersøkelsen er at selve undersøkelsen gjerne tar litt lang tid, fra 20 minutter til 1 time, at pasienten må ligge helt stille ved undersøkelsen og at enkelte kan oppleve klaustrofobisk følelse siden man ligger inne i MR trommelen under undersøkelsen. Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. I tillegg er tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre bildediagnostiske undersøkelser. 

Relaterte tjenester

Klinisk mammografi Klinisk mammografi med cystetapping Klinisk mammografi med vevsprøve Mammografi Ultralyd bryst
Bryst undersøkelse