MR angiografi med kontrast

*) Kun tilgjengelig ved refusjon og henvisning fra lege.

MR angiografi kan påvise trange og tette blodårer som gir dårlig blodforsyning til organer som hjernen og til beina.

Vanlige MR angiografi undersøkelser er MR angiografi av halspulsårene som forsyner hjernen og MR angiografi av blodårene til beina. 

MR angiografi med kontrast gir detaljert fremstilling av blodårene i kroppen

Angiografi er en fremstilling av blodårene i kroppen. MR kan fremstille blodårene i kroppen ved å avbilde blodårene etter at man har gitt intravenøs kontrast, men også uten intravenøs kontrast ved spesielle bildeopptaks teknikker kalt TOF angiografi.

Fordelen med å gjøre MR angiografi uten kontrast er at man slipper å sette kontrast. Noen pasienter er allergiske mot kontrasten mens andre har for dårlig nyrefunksjon til å få kontrast. I tillegg er kontrasten kostbar. Ved enkelte problemstillinger er likevel MR angiografi med kontrast en mer egnet undersøkelse så hvilken protokoll man velger må vurderes i hvert tilfelle.

Hvorfor MR angiografi?

Vanlige indikasjoner for MR angiografi med kontrast er for fremstilling av blodårene som forsyner hjernen (halspulsårene) og blodårene til beina. MR angiografi med kontrast er en god undersøkelse for å påvise tette blodårer (okklusjon) eller trange blodårer (stenose). 

Åreforkalkninger (aterosklerose) er en vanlig årsak til blodpropp i hjernen og hjerneslag / drypp

Åreforkalkninger, kolesterolavleiringer (aterosklerose) og tette partier i blodårene opp til hodet og hjernen (halspulsårene) er viktige årsaker til hjerneslag. Ved tette blodårer opp mot hodet bør man få behandling med kolesterolsenkende og blodfortynnende medisiner. I enkelte tilfeller kan det også være aktuelt å behandle trangere partier med operasjon.

Dårlig sirkulasjon til beina som følge av tettere partier i blodårene som går ned til beina, såkalte "røykebein" gir smerter i beina, gjerne i leggen, ved gange (claudicatio intermittens). Ved tette blodårer ned mot beina vil man gjerne behandle med utblokking av blodårene, eventuelt operasjon.

Blodpropp i venene i hodet er en sjelden årsak til kraftig hodepine

Blodpropp på venene i hodet, såkalt sinusvenetrombose er en sjelden årsak til hodepine. Symptomene ved sinusvenetrombose er typisk intens hodepine.

Blodproppen kan resultere i hjerneinfarkt og hjerneblødning samt økt trykk i hodet og slik gi flere symptomer som lammelser og kramper.

Ved mistanke om blodpropp på venene inne i hodet er MR angiografi uten kontrast eller med kontrast gode undersøkelser for å avklare diagnosen.

MR angiografi kan påvise nedsatt sirkulasjon til beina

Dårlig sirkulasjon til beina som følge av tettere partier i blodårene som går ned til beina, såkalte "røykebein" gir smerter i beina, gjerne i leggen, ved gange (claudicatio intermittens). Ved tette blodårer ned mot beina vil man gjerne behandle med utblokking av blodårene, eventuelt operasjon.

MR angiografi vs CT angiografi og ultralyd

MR angiografi er omtrent like nøyaktig som CT angiografi for fremstilling av blodårene som forsyner både hjernen og blodårene til beina. Siden CT underøkelsen benytter røntgenstråling og MR undersøkelsen benytter magnetfelt, får man likevel litt forskjellig informasjon fra de to undersøkelsene, som i noen tilfekker kan utfylle hverandre.

En fordel med MR angiografi i forhold til CT er at man slipper strålingen som man utsettes for ved CT undersøkelse.

Ultralyd halspulsårer og ultralyd av arteriene til beina er gode undersøkelse for vurdering av disse blodårene, men er noe mer avhengig av den som utfører undersøkelsen.

Mer om MR undersøkelse

Nikola Tesla fra Ungarn oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger for å fremstille vevene i kroppen

MR er en forkortelse for magnetisk resonans. MR er en bildediagnostisk undersøkelse som danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinen gjør dette ved å utsette kroppen for kraftige magnetfelt (1,5 Tesla og 3 Tesla er mest brukt i dagens medisin) og å måle radiobølgene utsendt fra atomkjernene i kroppen. MR maskinen benytter altså ikke røntgenstråler, i motsetning til ved røntgen undersøkelser og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelse.

MR undersøkelser er en svært nyttig undersøkelse og benyttes i økende grad innen medisin i alt fra utredning av slitasjegikt og leddbetennelse i ledd til undersøkelse av nakke og rygg for å påvise blant annet prolaps ved isjas smerter til undersøkelse av hjernen og diagnostikk av hjerneslag og hjernesvulst.

MR undersøkelsen gir svært mye informasjon om vevene og organene i kroppen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir mest nøyaktig informasjon spesielt ved undersøkelse av bløtdeler og organer i kroppen.

Ulemper ved MR undersøkelse

Ulempene ved MR undersøkelsen er at selve undersøkelsen gjerne tar litt lang tid, fra 20 minutter til 1 time, at pasienten må ligge helt stille ved undersøkelsen og at enkelte kan oppleve klaustrofobisk følelse siden man ligger inne i MR trommelen under undersøkelsen. Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. I tillegg er tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre bildediagnostiske undersøkelser.

Relaterte tjenester

Privat allmennlege, konsultasjon Ultralyd arterier fot, Røntgenlege CT angiografi (blodårer) CT hjerte CT kalsiumscore MR angiografi uten kontrast Ultralyd halspulsårer, Røntgenlege
MR undersøkelse