Klinisk mammografi med vevsprøve

*) Kun tilgjengelig ved refusjon og henvisning fra lege.

Klinisk mammografi er røntgenundersøkelse av brystet hos pasienter som har symptomer fra ett eller begge bryst.

Dersom man ikke helt sikkert kan si om en forandring i brystet er godartet velger man å ta vevsprøve fra forandringen. 

Vevsprøve tas med nål, gjerne under veiledning av ultralyd.

Klinisk mammografi med vevsprøve gjøres når man finner en forandring i brystet man må utrede nærmere

Mammografi er en røntgen undersøkelse av brystet. Mammografi gjøres enten som screening eller som klinisk mammografi. Mammografi screening innebærer røntgen av brystene hos antatt friske personer. Klinisk mammografi er røntgen undersøkeles av pasienter som har symptomer fra ett eller begge bryst. 

Dersom kulen eller plagen i brystet viser seg å være en struktur i brystet som man ikke kan si helt sikkert er godartet vil røntgenlegen velge å ta prøve av denne strukturen. Prøve gjøres enten med finnål (FNAC) eller litt tykkere nål (grovnålsbiopsi). Cellene og vevsbiten man får ut ved vevsprøven sendes til patolog som er spesialist i å vurdere om vevet er godartet eller ondartet. 

Klinisk mammografi med vevsprøve gjøres for å utelukke brystkreft

Klinisk mammografi gjøres når pasienten har symptomer som kan gi mistanke om kreftsykdom i brystet. Risikoen for brystkreft er derfor noe høyere i en slik situasjon, enn når mammografi utføres som ren helsekontroll eller screening.

Ved klinisk mammografi supplerer man derfor gjerne mammografi undersøkelsen med ultralyd og ofte også ultralydveiledet vevsprøve for å utelukke brystkreft.

Undersøkelsen gjøres av radiolog (røntgenlege) som er spesialist i bildediagnostikk. 

Ved klinisk mammografi med vevsprøve er det også radiologen som tar vevsprøve av eventuelle forandringer i brystet. Vevsprøven sendes til patolog som analyserer prøven.

Røntgenundersøkelser som mammografi er mye brukt i dagens medisin for å fremstille spesielt hjerte og lunger, skjelettet og bryster

Røntgenundersøkelser er mye brukt innen diagnostikk i dagens medisin. Det finnes flere typer røntgenundersøkelser, inkludert vanlig ordinær røntgen undersøkelse (som røntgen thorax eller røntgen håndledd), røntgenundersøkelse under gjennomlysning og mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi). 

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille vev og organer innen medisin.

Ved vanlig, konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte: Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene sverter filmen slik at den blir mørk. Pasienten eller deler av pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deller av røntgenfilmen blir lysere enn andre deler og det dannes et bilde av pasientens vev på røntgenskjermen bak pasienten. For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. 

Relaterte tjenester

Klinisk mammografi Klinisk mammografi med cystetapping Mammografi MR bryst Ultralyd bryst
Bryst undersøkelse