Klinisk mammografi med cystetapping

*) Kun tilgjengelig ved refusjon og henvisning fra lege.

Klinisk mammografi er røntgen undersøkelese av brystet hos pasienter som har symptomer fra ett eller begge bryst.

Vanligste symptomet fra brystet er en nyoppdaget kul eller antatt vekst av en kjent kul i brystet.

En cyste i brystet er en væskefyllt sekk eller pose i brystet. Cyste i brystet er den vanligste årsaken til kul i brystet. Cyster er godartede. 

Ved klinisk mammografi tapper man gjerne cysten om den er årsak til kulen i brystet

Mammografi er en røntgen undersøkelse av brystet. Mammografi gjøres enten som screening eller som klinisk mammografi. Mammografi screening innebærer røntgen av brystene hos antatt friske personer. Klinisk mammografi er røntgenundersøkelse av pasienter som har symptomer fra ett eller begge bryst. 

Cyster er væskefylte poser som kan dannes mange steder i kroppen; i bryst, skjoldbruskkjertelen, lever, nyrer og eggstokker. Cyster i ett eller begge bryst forekommer hos ca halvparten av alle kvinner. Enkle cyster i bryst er godartede. Dersom cysten er plagsom kan man tappe ut væsken med tynn nål. Ved klinisk mammografi tapper man gjerne cysten, spesielt dersom den gir symptomer som smerter eller ubehag.

Klinisk mammografi gjøres for å utelukke brystkreft

Ved klinisk mammografi, hvor risikoen for brystkreft er høyere hos pasienten enn ved mammografi screening, supplerer man gjerne mammografi undersøkelsen med ultralyd og ofte også ultralydveiledet vevsprøve for å utelukke brystkreft.

Undersøkelsen gjøres av radiolog (røntgenlege) som er spesialist i bildediagnostikk.

Dersom kulen i brystet viser seg å være en vanncyste vil røntgenlegen tappe ut væsken i cysten om den gir deg symptomer eller plager.

Røntgenundersøkelser som mammografi er mye brukt i dagens medisin for å fremstille spesielt hjerte og lunger, skjelettet og bryster

Røntgenundersøkelser er mye brukt innen diagnostikk i dagens medisin. Det finnes flere typer røntgenundersøkelser, inkludert vanlig ordinær røntgen undersøkelse (som røntgen thorax eller røntgen håndledd), røntgenundersøkelse under gjennomlysning og mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi). 

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille vev og organer innen medisin.

Ved vanlig, konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte: Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene sverter filmen slik at den blir mørk. Pasienten eller deler av pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deller av røntgenfilmen blir lysere enn andre deler og det dannes et bilde av pasientens vev på røntgenskjermen bak pasienten. For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd.  

Relaterte tjenester

Klinisk mammografi Klinisk mammografi med vevsprøve Mammografi MR bryst Ultralyd bryst
Bryst undersøkelse