Fjerne mandler

Mandlene i halsen er øyer med lymfevev lokalisert baktil i svelget, alle mennesker har en mandel på hver side. På fagspråket kalles de for tonsillene. Lymfevevet i mandlene utgjør en del av immunforsvaret som skal beskytte oss mot virus og bakterier. Mandlene er faktisk første forsvarslinje mot mikroorganismer som kommer inn gjennom munnen, dette er også noe av årsaken til at de er utsatt for gjentagende betennelser.

Fjerning av mandler er en operasjon hvor kirurgen (Øre Nese Hals legen) fjerner mandlene i halsen, inngrepet kalles for tonsillektomi på fagspråket.

Tidligere ble fjerning av mandler svært ofte benyttet for å behandle plagsomme halsbetennelser. Inngrepet er også i dag en svært vanlig behandling mot tilbakevendende og plagsomme halsbetennelser, men benyttes gradvis i større grad for behandling av andre plager som oppstår som følge av hovne mandler, slik som søvnapne, snorking og vansker med å få i seg mat.

Tonsillektomi gjøres i de fleste tilfeller poliklinisk, du kan altså vanligvis reise hjem samme dag. Operasjonen gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet.

Etter at kirurgen har fjernet mandlene, oppstår det en sårflate bak i svelget hvor mandlene befant seg. Det tar vanligvis ca. 10-14 dager før denne sårfalten er helt grodd. I denne perioden kan du oppleve smerter og ubehag i halsen. Fjerning av mandlene er et trygt inngrep som gjøres rutinemessig. Den vanligste komplikasjonen er blødning som kan oppstå i sårflaten.

Fjerning av mandlene har tradisjonalt vært en svært vanlig behandling for dem som rammes av gjentatte og plagsomme halsbetennelser. Dette er fremdeles den viktigste årsaken til dette vanlige inngrepet. Fjerning av mandler gjøres derimot også av andre årsaker.

De vanligste årsakene for tonsillektomi inkluderer:

• Plagsomme halsbetennelser
• Plager som følge av hovne mandler
• Tilbakevendende blødninger fra mandlene
• Andre sjeldne tilstander i mandlene

Under finner du mer om fjerning av mandlene i forbindelse med disse tilstandene.

Halsbetennelse er en tilstand hvor mandlene i halsen og omgivende vev er betent. Den aller vanligste årsaken til halsbetennelse er infeksjon med virus som forkjølelsesvirus eller influensavirus. I noe under halvparten av tilfellene, kan halsbetennelse derimot skyldes infeksjon med bakterier. Aller vanligst er streptokokker (streptokokker gruppe A).

Typiske symptomer ved halsbetennelse er sår hals, hovne lymfeknuter på halsen, feber og hodepine. Små barn kan også ha magesmerter og oppkast.

Halsbetennelse går vanligvis over av seg selv uten behandling i løpet av ca. 3 dager. Dersom infeksjonen skyldes bakterier, bør du gjennomgå behandling med antibiotika.

Noen opplever ikke bare få, men gjentatte episoder med gjentatte halsbetennelser. I slike tilfeller kan det være aktuelt med operasjon for å fjerne mandlene. Hensikten med opearsjonen er å redusere risikoen for nye halsbetennelser i fremtiden.

Hvor ofte må du ha halsbetennelse for å kunne fjerne mandlene?

Gjentatte halsbetennelser er den aller vanligste grunnen til at legen anbefaler å fjerne mandlene. Det finnes ingen absolutt fasit på hvor hyppige og plagsomme halsbetennelser som skal til for at du bør fjerne mandlene, men ofte vil legene vurdere operasjon dersom du har hatt:

• Mange (mer enn 7) halsbetennelser siste året
• Minst 3-4 kraftige halsbetennelser per år i en periode på minst to år
• Stadig gjentagende, men noe mindre kraftige halsbetennelser de siste to årene

Øre Nese Hals legen vil gjerne også anbefale å fjerne mandlene dersom du har utviklet komplikasjonen halsbyll (peritonsillær abscess) som følge av halsbetennelse.

Hos enkelte kan mandlene være større enn vanlig, en tilstand som kalles for hovne mandler eller tonsillær hypertrofi. Hovne mandler er aller vanligst hos barn mellom 2-6 år, men kan også ses hos voksne. Noen kan være født med store mandler, mens andre kan utvikle tilstanden etter gjentatte halsinfeksjoner.

I de aller fleste tilfeller gir hovne mandler ingen symptomer eller plager. Hovne mandler kan derimot også medføre plager, blant de vanligste er:

• Snorking. Dersom du er plaget av snorking og legen mistenker at store mandler er årasken, kan det også være aktuelt å gjennomføre operasjon hvor mandlene fjernes. Se her for mer informasjon om snorkeoperasjon.
• Vansker ved spising. Fjerning av mandlene kan også være egnet behandling dersom du eller barnet ditt har vansker med å få i seg mat som følge av hovne mandler i svelget.
• Søvnapne. Ved søvnapne medfører slapphet i vevet i halsregionen lange og hyppige pustestopp om natten mens du sover. Pustestoppende medfører blant annet redusert søvnkvalitet, nedsatt energi og tretthet på dagtid og økt risiko for diabetes og hjerte og karsykdom. Tilstanden er vanlig hos voksne, men kan også forekomme hos barn med førstørrelse av falske mandler (adenoider). Dersom legen mistenker at du har søvnapne som følge av hovne mandler, vil han eller hun generelt anbefale operasjon.
• Dårlig ånde. Hovne og betente mandler vil kunne avgi en illeluktende odør og medføre dårlig ånde.

Tonsillektomi kan være aktuelt også ved andre, mindre vanlige plager. Noen opplever gjentatte episoder med blødning fra mandlene. Dersom legen ikke lykkes i å hindre nye blødninger, kan den beste behandlingen være å fjerne mandlene i sin helhet.

Kreft i mandlene (tonsillecancer) er en sjelden kreftform. Ved kreft i mandlene må de opereres bort.

Operasjon av mandlene (tonsillektomi) gjøres i narkose, det vil si at du sover under inngrepet. Selve operasjonen tar vanligvis bare ca 30 minutter. Kirurgen fjerner begge mandlene (og eventuelt de falske mandlene, adenoidene) ved en av flere metoder:

• Kniv eller skalpell - dette er den vanligste operasjonsmetoden hvor kirurgen skjærer bort mandlene med kniv.
• Diatermi - dette er en metode hvor kirurgen skjærer bort mandlene med en elektrisk varmekilde. Varmekilden vil samtidig stoppe småblødninger som oppstår.
• Laser - høyenergi laser slik som CO2 laser kan benyttes til å skjære bort mandlene og samtidig stoppe blødninger.
• Ultralyd - høyenergi ultralyd har lignende effekt som laserbehandling.

Hvilken metode som benyttes er mest avhengig av hva ØNH legen foretrekker, siden alle metodene gir tilsvarende gode resultater.

Vanligvis vil du kunne reise hjem fra sykehuset allerede samme dag, etter at du er blitt observert et par timer på klinikken. I noen tilfeller kan det derimot være at legen anbefaler deg å overnatte til dagen etter operasjonen før du kan reise hjem. Dette gjelder spesielt dersom du har andre sykdommer fra tidligere, ved operasjon av svært små barn og dersom det har oppstått komplikasjoner under inngrepet.

Når kirurgen fjerner halsmandlene oppstår det en liten sårflate baktil i svelget på begge sider. Inntil denne sårflaten er helt grodd, vil du kunne oppleve smerter og ubehag. Normalt er sårflaten helt tilhelet etter 10-14 dager.

For at tilhelingen skal gå raskest mulig og for å redusere risikoen for komplikasjoner, er det viktig at du følger rådene fra kirurgen som har operert deg. Under finner du generell informasjon om forløpet etter operasjonen, og enkelte råd som kan være nyttige.

Vanlig forløpe etter fjerning av mandlene

• Kvalme. Som følge av bedøvelsen og som følge av blodprodukter i svelget, kan enkelte oppleve kvalme og oppkast de første timene etter operasjonen.
• Smerter i halsen etter fjerning av mandlene. Det er vanlig med smerter eller ubehag i halsen etter operasjonen. Spesielt kan smertene være plagsomme de første dagene til den første uken. Kirurgen vil derfor gjerne skrive ut smertestillende medisiner som du kan benytte i denne perioden. De aller fleste er i praksis helt smertefrie etter den første uken.
• Øresmerter. Som følge av hevelse etter operasjonen, kan det oppstå smerter som stråler mot ørene. Smerter mot ørene er vanligst et par dager etter operasjonen. For å redusere hevelsen og smertene kan det være lurt å ligge med hodet høyt de første dagene.
• Blod i spyttet. Det er vanlig å oppleve små dråper av blod i spyttet de første timene til dagene etter operasjonen. Dette er ikke farlig. Dersom det derimot utvikler seg en pågående blødning, må du kontakte lege straks (se lengre ned under "komplikasjoner").
• Endret smaksans og dårlig ånde. Som følge av reparasjonsprosessen i svelget er det vanlig at smakssansen reduseres, noen kan også oppleve dårlig ånde. Disse plagene går tilbake etter hvert som sårflatene gror.
• Sykemelding. Det er vanlig at du sykemeldes i ca. 2 uker etter operasjonen. Barn anbefales vanligvis å være hjemme fra barnehage like lenge.

Gode råd etter fjerning av mandlene

• Hvile. Det er viktig at du tar det med ro inntil sårflatene i halsen er tilhelet. Spesielt gjelder dette de første dagene, men du bør unngå fysisk aktivitet i minst 2 uker etter operasjonen. Tunge løft eller annen fysisk aktivitet øker blodtrykket og blodgjennomstrømmingen og kan derfor øke risikoen for blødning.
• Mat og drikke. Etter inngrepet kan det være utfordrende å få i seg føde. For at tilhelingen skal gå best mulig, er det viktig at du får i deg rikelig med væske. Mange anbefaler at du kan spise det du har lyst på, men det kan være lurt at du holder deg til mat som er lett å svelge. Spesielt kan mat som grøt, yoghurt og loff være skånsomt for sårflatene i svelget. Du bør gjerne unngå mat med harde flater og svært varm mat, siden denne typen føde kan øke risikoen for blødning. Mange opplever også at syrlig væske slik som juice og væske med kullsyre kan gi smerter i halsen.
• Dusjing og bading. Det kan være lurt å unngå dusjing eller bading i svært varmt vann for å redusere risikoen for blødning.

Tonsillektomi er en rutineoperasjon med lav risiko for alvorlige komplikasjoner. Ingen inngrep er derimot helt uten risiko, dette gjelder også ved fjerning av mandlene. Blant de viktigste komplikasjonene som kan forekomme ved dette inngrepet er:

• Blødning. Blødning etter fjerning av mandlene er den viktigste komplikasjonen til dette inngrepet (se under).
• Hevelse. Det er vanlig med noe hevelse i svelget etter operasjonen. I sjeldne tilfeller kan hevelsen bli så stor at den kan gi pusteproblemer. Risikoen for dette er størst de første par timene etter operasjonen.
• Infeksjon. Som ved alle operasjoner foreligger det en lav risiko for infeksjon.
• Allergisk reaksjon på bedøvelsen. Allergisk reaksjon på bedøvelsen er sjelden.

Blødning etter fjerning av mandlene

Den vanligste komplikasjonen etter fjerning av mandlene er blødning, også kalt for etterblødning. Blødning etter operasjonen forekommer hyppigst enten de første få timene etter operasjonen eller etter ca 1 uke. Blødning kan derimot også forekomme på andre tidspunkt, helt frem til sårflaten er fullstendig tilhelet etter ca. 14 dager.

Man antar at ca 1 av 100 barn og 1 av 30 voksne kan oppleve blødning etter operasjonen. De fleste av disse blødningene er små og vil gå over av seg selv. Du trenger derfor ikke uroe deg dersom du opplever små dråper eller prikker med blod i spyttet. Dersom du derimot opplever friskt blod som ved en pågående blødning, må du kontakte lege straks. I noen tilfeller kan det bli nødvendig med ny operasjon for å stoppe blødningen.

Når bør du kontakte lege etter fjerning av mandlene?

• Blødning. Dersom du opplever friskt blod som ved pågående blødning, må du kontakte lege straks.
• Feber. Dersom du utvikler høy feber, kan dette være tegn på infeksjon. I så fall bør du kontakte lege.
• Dehydrering. Dersom du får i deg for lite væske etter operasjonen kan kroppen bli uttørket (dehydrert). Om barnet ditt er blitt operert og ikke tar til seg væske, eller later vannet mindre enn 2-3 ganger per dag, bør du kontakte lege.
• Pustevansker. Lett hevelse i svelget er vanlig etter operasjonen. Mange snorker derfor de første ukene etter inngrepet. Dersom det utvikler seg større hevelse som påvirker pusteevnen, bør du derimot kontakte lege straks.