Del dette!

Fordøyelsessystemet  

Fordøyelsessykdommer er sykdommer og tilstander som rammer fordøyelsessystemet i kroppen.

Fordøyelsessystemet inkluderer en rekke organer og regioner, inkludert mage- og tarmssystemet fra spiserøret øverst til endetarmen nederst. I tillegg kommer andre organer som lever, galleveier, bukspyttkjertelen og bukhinnen.

Leger som er spesialister i behandling av sykdommer i fordøyelssystemet er gastrokirurger og gasteroenterologer.

Gastrokirurg er spesialist i utredning og behandling av sykdommer i fordøyelsessystemet som vanligvis behandles med operasjon, slik som fjering av galleblæren og operasjon ved tarmkreft. Gastroenterologer er spesialister i behandling av tilstander i fordøyelsessystemet som gjerne behandles uten operasjon, slik som crohn`s sykdom, halsbrann og magesår.

Hva er fordøyelsessystemet? 

Fordøyelse er prosessen hvor maten vi spiser transporteres, bearbeides og brytes ned. Fordøyelsen utføres av fordøyelsessystemte vårt og gjør at vi kan ta opp og utnytte næringsstoffene fra denne maten.

Organene i fordøyelsessystemet inkluderer fordøyelseskanalen i tillegg til lever, bukspyttkjertelen og galleveiene. Fordøyelseskanalen i seg selv er et stort organsystem som inkluderer spiserøret, magesekken, tynntarmen, tykktarmen, endetarmen og analkanalen.

Utredning og behandling av sykdommer i fordøyelsessystemet

Utredning av sykdommer i fordøyelsessystemet utføres ofte av allmennlegen eller av spesialister. Munnhulen er den aller første delen av fordøyelsessystemet. Sykdommer i munnhulen utredes og behandles av Øre Nese Hals spesialist. Alle øvrige deler av fordøyelsessystemet utredes og behandles av spesialister i fordøyelsessykdommer, gastroenterolog (indremedisiner) og gastrokirurg (kirurg).

Leger som er spesialister i fordøyelsessystemet utfører ofte endoskopiske undersøkelser av mage og tarmsystemet slik som gastroskopi og koloskopi. Ved hjelp av disse undersøkelsene vil legen ofte kunne stille en sikker diagnose ved betennelsestilstander i tarmen slik som crohn`s sykdom og ulcerøs kolitt, ved cøliaki og ved kreftsykdommer slik som tarmkreft og endetarmskreft.

Tilhørende organer til fordøyelsessystemet inkluderer lever, galleveier, galleblæren, bukspyttkjertelen og bukhinnen. Ved behov for utredning av disse organene ut over vanlige blodprøver kreves bildeundersøkelser slik som ultralyd, MR og CT.

Munnen 

Munnen starter fordøyelse av maten vi spiser

Munnen er den første delen av fordøyelseskanalen. I munnen tygges maten opp i små biter og bløtgjøres av spytt. I tillegg inneholder spyttet enzymer som er små proteiner som begynner nedbrytning av det vi spiser. Herfra begynner transporten av maten videre til spiserøret.

Øre Nese Hals lege

Sykdommer i munnhulen utredes oftest ikke av spesialister i fordøyelsessykdommer, men av Øre Nese Hals spesialist. Øre Nese Hals spesialister har spesialkompetanse på utredning og behandling av sykdommer i ører, nese, svelg og halsen.


Spiserør og magesekken 

Når maten svelges passerer den fra munnhulen og videre gjennom spiserøret ned til magesekken. Spiserøret (øsofagus) er et ca 30-40 cm langt rør av muskulatur. Nederst i spiserøret, like ved overgangen til magesekken (ventrikkelen) ligger det en muskelring som er avslappet akkurat når maten passerer forbi og ned til magesekken, men som ellers skal være stram og lukket. Funksjonen til muskelringen er å passe på at det ikke kommer lekkasje av innhold fra magesekken tilbake opp i spiserøret.

I magesekken blandes maten med væske som inneholder magesyre og flere enzymer som bryter ned maten ytterligere. Den sterke syren i magesekken bidrar også til å drepe bakterier. Fra magesekken transporteres maten videre til tolvfingertarmen, den første delen av tynntarmen.

Utredning av sykdommer spiserøret og magesekken

Spiserøret og magesekken rammes relativt hyppig av sykdom, spesielt vanlig er halsbrann, spiserørsbrokk og magesår. En vanlig årsak til halsbrann er at muskelringen i overgangen mellom spiserøret og magesekken ikke er stram nok, noe som medfører at den sterke syren fra magesekken lekker tilbake opp til spiserøret og skaper svie og irritasjon i spiserøret. Mindre vanlige sykdommer er magekreft og kreft i spiserøret.

Undersøkelse av spiserøret og magesekken gjøres aller best med gastroskopi, hvor legen både kan vurdere og ta prøve fra disse organene ved hjelp av en slange med kamera som innføres via munnen. Andre nyttige undersøkelser er pH måling og trykkmåling fra spiserøret og røntgen av spiserøret og magesekken.


Lever, galleganger og bukspyttkjertel (pankreas) 

Leveren produserer gallevæske som den lagrer i galleblæren. Gallevæsken inneholder blant annet gallesalter som er viktige for nedbrytning av fett i maten vi spiser. I forbindelse med måltid trekker galleblæren seg sammen og tømmer gallevæske inn i den øverste delen av tynntarmen (tolvfingertarmen).

Bukspyttkjertelen (pankreas) produserer blant annet kraftige fordøyelsesenzymer som er viktige for nedbrytning av magen vi spiser. Disse enzymene skilles ut i tolvfingertarmen på samme sted som gallevæsken tømmes ut.

Utredning av sykdommer i lever, galleganger og bukspyttkjertelen

Lever, galleganger og bukspyttkjertelen undersøkes (i tillegg til med vanlige blodprøver) først og fremst ved hjelp av bildediagnostikk. De mest anvendte bildeundersøkelsene av disse organene er ultralyd abdomen, CT abdomen, MR lever og MRCP.

En veldig vanlig sykdom i galleblæren er gallestein. Ved gallestein kreves oftest ingen behandling, men det er heller ikke uvanlig at man opererer ut galleblæren dersom du får gallesteinsanfall eller galleblærebetennelse (kolecystitt). Kreftsykdom i galleblæren, lever og bukspyttkjertel behandles i første rekke med opersasjon, eventuelt i tillegg til cellegift.


Tynntarmen 

Fra magesekken transporteres magen videre til tynntarmen. Tynntarmen er ca 5-6 meter lang og deles inn i tolvfingertarmen, jejenum og ileum. I tynntarmen brytes maten ned ved hjelp av fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og fra tynntarmen selv. Det aller meste av næringsstoffer og vitaminer taes opp i tynntarmen. Dersom tynntarmen ikke fungerer godt kan man derfor rammes av mangelsykdommer.

Utredning av sykdommer i tynntarmen

Tynntarmen er den eneste delen av fordøyelseskanalen som i liten grad kan undersøkes ved såkalt endoskopi. Ved gastroskopi kan legen undersøke den aller øverste delen av tynntarmen, mens koloskopi gjør at legen kan vurdere den aller siste delen av tynntarmen. Undersøkelse av størstedelen av tynntarmen må derfor gjøres enten med kapselendoskopi, eller ved bildeundersøkelser som ultralyd, CT og MR.

De to vanligste sykdommene som rammer tynntarmen er crohn`s sykdom og cøliaki. Gastroenterolog er spesialist i utredning og behandling av disse sykdommene. Utredning av cøliaki gjøres med blodprøver og eventuelt vevsprøve fra magesekken. Behandlingen er først og fremst livsstilsendring i form av glutenfri kost. Diagnosen crohn`s sykdom stilles på bakgrunn av vevsprøve ved endoskopi, og/eller på bakgrunn av funn ved bildeundersøkelser. Behandling av sykdommen er i all hovedsak egenbehandling i tillegg til betennelsesdempende medisiner. I sjeldnere tilfeller er operasjon nødvendig. Kreft i tynntarmen er sjeldent forekommende.


Les mer!


Tykktarmen 

Etter at maten har passert tynntarmen kommer den over i den siste delen av fordøyelseskanalen - tykktarmen. Hovedfunksjonen til tykktarmen er å ta opp væske fra tarminnholdet og transportere tarminnholdet til endetarmsåpningen.

Utredning av sykdom i tykktarmen

Undersøkelse av tykktarmen gjøres aller best med koloskopi. Koloskopi er en endoskopisk undersøkelse hvor legen undersøker innsiden av tarmen ved hjelp av et kamera som innføres via endetarmsåpningen. Ved koloskopi kan legen se tarmen fra innsiden og ta prøve fra slimhinnen og fjerne ventuelle mindre polypper i samme seanse.

I noen tilfeller kan bildeundersøkelse av tarmen slik som CT tykktarm være et godt alternativ til koloskopi.

Tykktarmskreft er den vanligste kreftformen i Norge. Diagnosen stilles ved koloskopi. Behandlingen er i første rekke operasjon, eventuelt med supplerende cellegift. Andre sykdommer som rammer tykktarmen og endetarmen er hemoroider, analfissur, polypper og betennelessykdommer som ulcerøs kolitt og crohn´s sykdom.


Andre sykdommer og behandlinger av fordøyelsessystemet 

Slankeoperasjon

Slankeoperasjon, også kalt fedmeoperasjon, er kirurgiske behandlinger som benyttes til å behandle såkalt sykelig overvekt. Operasjonen gjør at du blir tidligere mett og at ikke all næringen du tar til deg blir tatt opp av tarmen. Behandlingen er effektiv og gjør at de fleste mister mellom 50 % og 100 % av overflødig vekt innen 1-2 år.

Det finnes ulike typer slankeoperasjoner, de mest anvendte er gastric bypass, gastric sleeve og gastric banding.

Brokk

Brokk er en tilstand hvor bukinnholdet presser seg gjennom et svakt punkt i magemuskulaturen eller omgivende støttevev. Et brokk kan oppstå mange steder. Aller vanligst forekommende er lyskebrokk, mens lårbrokk, navlebrokk, arrbrokk og epigastrisk brokk er litt mindre vanlig.

Det vanligste symptomet ved brokk er at du kan kjenne eller se en kul som buker ut fra bukveggen. Enkelte brokk gir ingen plager, mens andre brokk kan gi smerter eller ubehag. Den eneste endelige behandlingen ved brokk er operasjon, men ikke absolutt alle brokk trenger behandling.

Tvilling

Tvilling er et unormalt hulrom som oppstår i huden i øvre kant av rumpesprekken. Dersom det oppstår betennelse vil man kunne oppleve symptomer som smerte, hevelse, rødme og sekresjon av væske og puss fra hulrommet (byllen).

Ved pågående betennelse er det nødvendig med behandling med antibiotika og ofte også en liten operasjon hvor man tømmer byllen. Ved tilbakevendende plager kan det være nødvendig med en forebyggende operasjon hvor kirurgen fjerner hulrommet under huden.