Del dette!

MR hals (collum)  

MR hals (MR collum) gir legen nyttig informasjon om bløtdelene i halsregionen.

Undersøkelsen brukes i utvalgte tilfeller som et supplement til ultralyd og CT ved utredning av sykdom som kul på halsen, kreft i munnhule og bløtdelssvulster som sarkom.

Når er MR av halsen en nyttig undersøkelse? 

MR hals (MR collum) fremstiller bløtdelene i halsregionen godt og er spesielt god på å skille de ulike vevene som muskulatur, spyttkjertler og lymfevev fra hverandre.

MR er ofte ikke den første bildeundersøkelsen som utføres dersom legen mistenker sykdom i halsregionen, slik som nyoppstått kul på halsen eller utredning av svulster eller kreft i halsregionen, men er et nyttig supplement i utvalgte tilfeller eller ved uklar diagnose.

Indikasjoner (årsaker) for MR undersøkelse av halsen er:

  • utredning av kul på halsen
  • utredning kreft og svulster i halsområdet
  • svulst eller kreft i spyttkjertel
  • betennelse i halsregionen med bylldannelse (abscess)
  • svulster i kjeven

Andre undersøkelser 

MR er en av de mest informative og nøyaktige undersøkelsene av halsregionen, men mange sykdommer og tilstander kan avklares uten behov for MR.

Ofte vil undersøkelse hos egen lege eller hos Øre Nese Hals spesialist være tilstrekkelig til å stille en sikker diagnose. I noen tilfeller vil legen henvise til videre utredning med ultralyd, CT eller MR. Ved utredning av kul på halsen er det også vanlig at legen tar vevsprøve fra kulen, vevsprøven analyseres i mikroskop.


MR ved pleomorft adenom i spyttkjertelen 

Vi har to store spyttjertler i kinnregionen (parotis kjertlene) og to store spyttkjertler under underkjeven (submandibularis kjertlene). I tillegg ligger flere små spyttkjertler fordelt blant annet i nesehulen og svelget.

Den vanligste svulsten (tumoren) i den største spyttkjertelen (parotis), er et såkalt pleomorft adenom. Pleomorft adenom forekommer nesten alltid i parotis. De fleste svulster i parotis er godartede, mens de fleste svulster i de små spyttkjertlene er ondartede. Utredning og behandling av svulster i spyttkjertelene gjøres hos Øre Nese Hals spesialist.

I tillegg til undersøkelse hos legespesialisten vil ultralyd, CT, MR og vevsprøve kunne bidra til å stille diagnosen og få oversikt over omfanget av svulsten. Behandlingen er kirurgi.

Hvordan foregår undersøkelsen? 

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

Krever henvisning 

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Mer om MR undersøkelse 

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren. 
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!