Del dette!
◄  MR UNDERSØKELSE

MR caput  

MR caput (MR av hode) er den beste bildeundersøkelsen for vurdering av hjernen og er blitt en helt sentral undersøkelse ved utredning av sykdommer i hodet og hjernen.

Undersøkelsen er viktig ved utredning av vanlige tilstander som hjerneslag, hjernesvulst, MS (multippel sklerose), betennelse i hjernen og hjernehinnene og ved utredning av demens.

Hva er MR caput? 

MR caput fremstiller hodet og hjernen. Undersøkelsen gir legen svært mye informasjon og er den beste bildeundersøkelsen for utredning av svært mange sykdommer og tilstander i hodet og hjernen.

Undersøkelsen gjøres enten med eller uten kontrast i blodårene (intravenøs kontrast), avhengig av hvilke sykdommer legen ønsker å utrede deg for.

Hvorfor MR av hodet? 

MR av hodet er den mest nøyaktige bildeundersøkelsen ved utredning av de aller fleste sykdommer som kan ramme hodet og hjernen. Undersøkelsen er sammen med CT de klart mest brukte bildeundersøkelsene av hodet.

MR benyttes ved utredningen av en rekke sykdommer som kan oppstå i hjernen eller hodet. Blant de aller vanligste indikasjonene (årsakene) til undersøkelsen er i forbindelse med utredning av hjerneslag og ved mistanke om hjernesvulst.

Under finner du flere vanlige indikasjoner for å gjøre en MR undersøkelse av hodet:

  • Utredning av hjerneslag
  • Påvise og vurdere størrelsen av hjerneinfarkt
  • Påvise og kontrollere hjerneblødning
  • Utredning og kontroll av hjernesvulst
  • Utredning ved mistanke om blodpropp i venene i hodet (sinusvenetrombose)
  • Utredning av hodepine
  • Utredning av hypofysen
  • Påvise og kontrollere MS (multippel sklerose)
  • Utredning ved demens
  • Påvise hjernemetastaser
  • Påvise betennelse i hjernen (encefalitt)
  • Utredning ved epilepsi
  • Sykdom i øyehulen  som synsnervebetennelse

Andre undersøkelser 

Bildeundersøkelsen som er aller mest benyttet til undersøkelse av hodet og hjernen er CT (CT caput). Også CT er en svært god undersøkelse for fremstilling av sykdommer i hjernen, men hovedgrunnen til at CT blir mer benyttet er at undersøkelsen er raskere og mer tilgjengelig enn MR.

MR av hodet er med unntak av ved utredning av akutt hjerneblødning den undersøkelsen som gjerne kan hjelpe legen å stille en mest nøyaktig og korrekt diagnose.


MR caput ved hjerneslag 

Ofte er CT den første undersøkelsen som gjøres ved utredning av hjerneslag. Hjerneslag er en samlebetegnelse for hjerneblødning + hjerneinfarkt. CT undersøkelsen kan oftest ikke påvise hjerneinfarkt, men gjøres for å utelukke hjerneblødning. Etter det helt akutte forløpet, når den første viktige behandlingen er oppstartet, er det vanlig å gjøre MR for å kartlegge situasjonen mer i detalj.

MR caput er svært nyttig ved utredning av pasienter med spørsmål om hjerneslag siden man ved MR på en sikker måte kan påvise eller utelukke hjerneinfarkt. Samtidig får man vurdert omfanget av hjerneinfarktet som sier mye om prognosen for pasienten videre.

MR caput ved hjernesvulst 

MR caput er den beste undersøkelsen for å påvise og utelukke hjernesvulst og er også den foretrukne undersøkelsen ved kontroll etter behandling.

Ved utredning av hjernesvulst gjøres MR undersøkelsen etter at det er gitt kontrast i blodårene (intravenøs kontrast). Dette skyldes at hjernesvulster ofte har økt blodtilførsel, og siden kontrasten følger blodårene vil hjernesvulsten ofte ta opp mer kontrast og slik bli bedre synlig for legen som vurderer bildene.

MR caput ved MS (multippel sklerose) 

Hos pasienter som utredes for MS (multippel sklerose) og hos pasienter med etablert MS, er MR av både av hodet og MR av ryggmargen i nakken svært sentrale undersøkelser.

Funn ved MR undersøkelsene er faktisk en del av kriteriene for å kunne stille MS diagnosen, sammen med symptomer og kliniske funn ved undersøkelse hos nevrolog. MR undersøkelsen er derfor nødvendig både for å stille diagnosen og for valg av behandling etter at diagnosen er avklart.


MR caput ved epilepsi 

MR av hodet inngår som en viktig del av utredningen hos pasienter med epilepsi. MR undersøkelsen gir legen mulighet til å kunne påvise om det foreligger noen bakenforliggende grunn til sykdommen. Tilstander som kan utløse epilepsi er medfødte utviklingsforstyrrelser i hjernen og pådratte hendelser/skader som etter gjennomgått hjerneslag eller utvikling av hjernetumor. 

Hvordan foregår undersøkelsen? 

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

Krever henvisning 

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Mer om MR undersøkelse 

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren. 
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!