Del dette!

MR albue  

MR albue er den beste undersøkelsen for fremstilling av bløtdelene i albuen som senefester, leddkapsel og slimposer. I tillegg får man en god fremstilling av benstrukturer.

MR er derfor gjerne den bildediagnostiske undersøkelsen som gir mest informasjon ved smerter i albuen. 

Når kan MR av albuen være nyttig? 

MR egner seg spesielt til fremstilling av bløtdelene i albuen. Ofte vil vanlig klinisk underskølse hos legen og eventuelt supplerende røntgen eller ultralyd være tilstrekkelig til å stille en sikker diagnose. Ved tvil om diagnosen kan derimot MR være svært nyttig. MR kan være med å avklare de fleste av årsakene til smerter i albuen (se under).

Smerter i albuen 

Smerter eller ubehag i albuen går oftest over av seg, men dersom du har vedvarende smerter eller dersom du rammes av en akutt skade i albuen bør du kontakte lege for nærmere utredning og behandling.

De vanligste årsakene til smerter i albuen er:

  • Tennisalbue
  • Golfalbue
  • Betennelse i slimpose (bursitt)
  • Musesyke
  • Betennelse i bicepssenen
  • Slitasjeforandringer (slitasjegikt / artrose)
  • Leddgikt
  • Nerveskade

MR ved Tennisalbue 

Tennisalbue (lateral epikondylitt) er en tilstand med betennelse i muskel og senefestene på utsiden av albuen. Tilstanden skyldes i de fleste tilfeller overbelastning av musklene på utsiden av håndryggen, noe som kan oppstå blant annet ved tennisspill, derav navnet tennisalbue.

Diagnosen stilles gjerne ved samtale og vanlig klinisk undersøkelse hos legen. Ved usikkerhet om diagnosen kan ultralyd og MR bekrefte diagnosen.

Behandlingen innebærer i første omgang betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, voltarol, ibuprofen). Ved vedvarende plager kan fysioterapi, nedkjøling og uttøying være nyttig. Ved manglende behandlingseffekt kan det i noen tilfeller være aktuelt med operasjon.


MR ved slimposebetennelse i albuen 

Betennelse i slimposen på baksiden av albuen (olecranon bursitt) er en ikke uvanlig tilstand som skyldes gjentatte støt og belastninger mot albuen. I noen tilfeller kan man få betennelse i slimposen som følge av bakterier eller som følge av leddgikt eller urinsyregikt.

Diagnosen stilles gjerne ved samtale og vanlig klinisk undersøkelse hos legen. Ved tvil om diagnosen kan ultrayd og MR avklare tilstanden.

Behandlingen vil i de fleste tilfeller innebære betennelsesdempende medisiner som NSAIDs (Voltaren, voltarol, ibuprofen) og avlastning. Ved bakteriell infeksjon må man behandle med antibiotika og eventuelt drenasje av slimposen. Ved leddgikt må grunntilstanden gjerne behandles med kraftigere betennelsesdempende medisiner. I noen tilfeller er det nødvendig med operasjon.


Hvordan foregår undersøkelsen? 

MR maskinen ligger i et eget rom på sykehus og røntgeninstitutt siden den må skjermes fra kilder i omgivelsene som kan forstyrre magnetfeltet. Inne i MR-rommet virker det kontinuerlig et kraftig magnetfelt, både før, under og etter undersøkelsen. Dette gjør at alle må legge fra seg metallgjenstander utenfor rommet.

Er MR trommelen trang?

Du følges av helsepersonell (radiografen) inn til MR maskinen. Her legger du deg på en benk som kjøres inn i selve MR trommelen hvor bildene skal tas. Trommelen er et rør som er lukket på sidene, men er åpen i begge ender. Likevel kan trommelen av enkelte oppleves som litt klaustrofobisk.

Hvor lang tid tar undersøkelsen?

Når radiografen har stilt inn maskinen begynner undersøkelsen. Det tar vanligvis fra ca 15 minutter til 1 time å ta alle bildene. MR maskinen lager dunkelyder mens undersøkelsen foregår. Det er derfor vanlig at du får hodeklokker med musikk som du kan høre på til undersøkelsen er ferdig.

Det er svært viktig at du ligger i ro

Det er avgjørende at du ligger helt i ro under hele undersøkelsen. Dersom du beveger deg vil bildekvaliteten bli dårlig og gjøre det umulig for legen å stille noen diagnose.

Skal du ha kontrast i blodårene (intravenøs kontrast)?

I enkelte tilfeller ønsker legen at MR undersøkelsen gjøres med intravenøs kontrast. Dette innebærer at det sprøytes en kontrastvæske inn i blodårene dine mens bildene tas. Kontrasten gjør at legen bedre kan fremstille sykdomsprosesser slik som betennelse og svulster.

Dersom du skal ha kontrast under undersøkelsen vil radiografen legge inn en tynn venekanyle i blodåren din i albuen før undersøkelsen begynner.

Forberedelser til undersøkelsen

Det kreves generelt ingen forberedelse til MR undersøkelse. Et unntak er dersom du har implantert pacemaker som må kontrolleres av hjertelege før undersøkelsen.

Krever henvisning 

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Mer om MR undersøkelse 

Kort om historien bak MR undersøkelse

Nikola Tesla fra det daværende Keiserdømmet Østerrike, dagens Kroatia, oppdaget det roterende magnetfeltet i 1882. I 1956 ble enheten Tesla tilegnet styrken på et magnetfelt. I 1937 oppdaget Isidor Rabi at atomkjernene kan absorbre og sende ut radiobølger når de utsettes for tilstrekkelig sterke magnetfelt. I 1973 ble den første MR undersøkelsen utført på et menneske, undersøkelsen tok nærmere 5 timer.

MR maskinen bruker magnetfelt og radiobølger

MR er en forkortelse for Magnetisk Resonans. MR maskinen danner detaljerte bilder av kroppen ved hjelp av kraftige magnetfelt og radiobølger. MR maskinene som benyttes i dag danner magnetfelt på 1,5 Tesla og 3 Tesla og måler radiobølgene utsendt fra atomkjernene i vevet i kroppen.

Ved MR undersøkelse utsettes du altså ikke for røntgenstråler, i motsetning til ved vanlig røntgen og CT undersøkelser. Det er ikke påvist skadelig effekt av MR undersøkelser.

Fordeler ved MR undersøkelsen

MR er i mange tilfeller den undersøkelsen som gir legen mest nøyaktig informasjon, både ved undersøkelse av bløtdeler og en rekke organer i kroppen. Ved undersøkelse av ledd (kne, skulder), rygg/nakke og hode er MR den klart beste bildeundersøkelsen. Ved utredning sykdommer i disse organene er MR nærmest uunnværlig i dagens medisin.

Siden MR maskinen benytter magnetfelt og radiobølger til å fremstille kroppen utsettes du ikke for røntgenstråler under undersøkelsen. Det er ikke påvist farlige bivirkninger ved MR underskelse.

MR benytter en rekke ulike teknikker til fremstilling av vev og sykdommer i kroppen. Dette gjør at legen kan få ekstremt mye informasjon i en og samme undersøkelse.

Ulemper ved MR undersøkelse

Til tross for at MR er en svært nyttig og god undersøkelse finnes det enkelte ulemper man må ta hensyn før man bestemmer om MR er den mest egnede undersøkelsen i en gitt situasjon.

  • MR undersøkelsen tar lengre tid enn andre bildeundersøkeler. Typisk tar undersøkelsen fra 15 minutter til 1 time. Dette gjør at MR er mindre egnet ved akutt sykdom hvor det haster med å komme i gang med behandling. I slike tilfeller er spesielt CT en mer anvendelig undersøkelse.
  • Den som undersøkes må ligge helt stille under hele bildetakningen, det vil si i inntil 1 time. Dette kan være utfordrende for alle som undersøkes, men spesielt kan det være vanskelig for eldre og syke.
  • Under undersøkelsen ligger du i en trommel, dette gjør at enkelte med klaustrofobi ikke klarer å gjennomføre prosedyren. 
  • Personer som har operert inn metaller i kroppen som enkelte gamle proteser og noen typer pacemakere er ikke kompatible med MR undersøkelse. Dersom du har slike implantater kan du ikke ta MR.
  • Tilgjengeligheten på MR undersøkelser lavere enn de fleste andre undersøkelser, dette gjør at ventetiden generelt er lengre enn foreksempel CT og ultralyd.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!