ANNONSE

CT kalsiumscore

CT kalsiumscore kan påvise åreforkalkninger i blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene), og kan slik gi mye informasjon om din risiko for å utvikle hjerteinfarkt og hjerneslag i nærmeste fremtid.

CT kalsiumscore
Illustrasjon: CT kalsiumscore
Sist oppdatert: 28. Mai 2017
Ønsker du å profilere din klinikk her? Ta kontakt for samarbeidsavtale

Sjekk priser og ventetider innen «CT kalsiumscore»

Hvorfor undersøkes med CT kalsiumscore?

Hensikten med CT kalsiumscore eller er å vurdere din risiko for hjerte og karsykdom de neste årene. Dette er en CT undersøkelse som utføres med lavere stråledose enn ordinær CT undersøkelse, og den gjøres uten intravenøs kontrast.

CT kalsiumscore detekterer om det foreligger åreforkalkninger i blodårene som forsyner hjertet (kransarteriene).

Dersom det ikke foreligger åreforkalkninger på kransarteriene, er din risiko for hjerte og karsykdom de neste årene veldig lav. Omvendt vil risikoen for hjerteinfarkt være høy og man bør starte forebyggende behandling dersom undersøkelsen påviser betydelige åreforkalkninger.

Forebygg din risiko for hjerte og karsykdom!

De viktigst angrepspunktene ved forebygging mot hjerte og karsykdom er

  • røykeslutt
  • sunt kosthold med lite dyrefett og mye fet fisk
  • unngå unødig salt i kosten
  • tilstrekkelig morsjon
  • få fastlegen til å undersøke blodtrykket og kolesterolverdiene

Ulemper ved CT kalsiumscoree

Begrensningene til CT kalsiumscore innebærer blant annet at undersøkelsen bare er i stand til å oppdage forkalkede avleiringer i blodårene. Siden enkelte avleiringer (plaque) i blodårene ikke inneholder kalk, men er rikere på fett/kolesterol, kan man i teorien ha flere plaque i blodårene uten at CT kalsiumscore påviser de. Disse "ikke kalkholdige" plaquene kalles myke plaque og er vell så farlige som forkalkningene.

CT kalsiumscore undersøkelsen kan heller ikke vurdere om kransarteriene har innsnevringer, altså trange partier (stenoser). For å vurdere om kransarteriene er trange må man gjøre CT hjerte eller konvensjonell koronar angiografi.

(Tjenester / behandlinger)

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

Hva skjer ved åreforkalkninger og tette kransarterier?

Kransarteriene (coronararteriene) er blodårene som forsyner hjertemuskulaturen med oksygenrikt blod. De av går fra aorta (hovedpulsåren) like over hjerteklaffen (aortaklaffen). Dersom en av kransarteriene begynner å bli tette som følge av åreforkalkninger og kolesterolavleiringer (arteriosklerose) vil dette medføre redusert sirkulasjon til deler av hjertemuskulaturen.

Dersom blodforsyningen blir for dårlig til å opprettholde liv i cellene i hjertemuskelen kan det oppstå infarkt i dette området, altså hjerteinfarkt. Behovet for oksygenrikt blod er mye større ved aktivitet enn hvile og hjertemuskulaturen er derfor spesielt sårbar for redusert blodtilførsel ved fysisk aktivitet.

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

  • rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
  • tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
  • fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.

ANNONSE