Del dette!
◄  CT UNDERSØKELSE

CT caput  

CT caput (CT av hodet) er den hyppigst anvendte bildeunderøkelsen av hodet og hjernen, og er svært sentral i utredningen av blant annet hjerneblødning, hjernesvulst, demens og hjerneinfarkt.

Undersøkelsen fremstiller både selve hjernen og skjelettet som omgir hjernen på en svært god måte, og i løpet av bare få sekunder.

Hva er CT caput (CT av hodet)? 

CT caput, også kalt CT av hodet, er en røntgenundersøkelse for fremstilling av hodet og hjernen. Undersøkelsen er mye brukt i dagens medisin for å påvise og utelukke en rekke sykdommer i hodet.

CT av hodet benyttes gjerne som første bildeundersøkelse ved utredning av de aller fleste sykdommer i hjernen. Dette skyldes at CT er en svært god metode å fremstille sykdommer i hjernen på, i tillegg til at undersøkelsen er rask å gjennomføre og tilgjengelig på nærmest alle sykehus og flere røntgenklinikker i Norge.

CT caput gjøres oftest uten kontrast

Undersøkelsen gjøres i de fleste tilfeller uten intravenøs kontrast (kontrast i blodårene) siden man får fremstilt både hjernevevet og hodeskjelettet på en god måte uten bruk av kontrast. En av de viktigste grunnene til at man gjør CT av hodet er for å påvise eller utelukke hjerneblødning, og dette trenger man ikke kontrast for å avklare.

I enkelte tilfeller som når man skal se etter hjernemetastaser (spredning av kreft til hjernen) vil man gjerne bruke intravenøs kontrast. Dette gjør man siden svulstene oftest har økt blodtilførsel og derfor også tar til seg mer kontrast og derfor blir lettere å oppdage for legen som vurderer bilden (røntgenlegen). Også ved mistanke om byller (abscesser) i hjernevevet eller betennelse i hjernevevet (encefalitt) eller hjernehinnene (meningitt) må man gi kontrast ved undersøkelsen for å kunne fremstille sykdomsprosessen på en adekvat måte.

I slike tilfeller velger man derimot i noen tilfeller heller å gjøre MR caput i stede for CT siden MR kan gi stille en sikrere diagnose. Likevel kan CT ofte gi verdifull informasjon i det akutte forløpet frem til man får gjort MR på et senere tidpsunkt, da MR undersøkelse er mer tidkrevende og mindre tilgjengelig.


Når er CT caput nyttig? 

Ved mistanke om skade eller sykdom i hjernen og hodeskjelettet er CT caput en av de første og aller viktigste undersøkelsene som utføres. En rekke sykdommer kan diagnostiseres eller utelukkes avhengig av hvilket svar CT undersøkelsen gir.

CT fremstiller både selve hjernen og hodeskjelettet (kalvariet) som omgir hjernen på en god måte. Undersøkelsen kan fremstille mange av de viktigste sykdommene som rammer hodet, omvendt vil en normal CT av hodet langt på vei utelukke mange alvorlige sykdommer.

Blant de mest vanlige indikasjonene (grunnene for) for CT caput er:

  • Hjerneslag
  • Hjerneblødning
  • Hjerneinfarkt
  • Blodpropp i hodet (sinusvene trombose)
  • Hjernehinnebetennelse
  • Hjernesvulst
  • Demens
  • Akutt svimmelhet
  • Vedvarende eller akutt hodepine
  • Epilepsi
  • Besvimelse (synkope)
  • Skade mot hodet (traume)
  • Multippel sklerose (MS)

CT kan utelukke hjerneblødning 

CT caput er en sentral undersøkelse får å utelukke hjerneblødning. Undersøkelsen er den aller beste undersøkelsen for å utelukke fersk blødning i hodet, faktisk også bedre enn MR.

Hjerneblødning kan oppstå både inne i selve hjerneparenkymet (hjernevevet) og i hjernehinnene utenfor hjerneparenkymet (subaraknoidal blødning, subdural blødning og epidural blødning).

Subaraknoidal blødning

Subaraknoidal hjerneblødning gir typisk svært akutt, kraftig hodepine og samtidig lysskyhet. Subaraknoidal blødning oppstår ofte fra en utvidet blodåre inne i hodet (et aneurisme).

Diagnosen stilles ofte på CT undersøkelse. Dersom blødningen er svært liten vil undersøkelsen derimot noen ganger ikke klare å påvise blodet, i så fall kan en væskeprøve fra ryggmargskanalen (spinalpunksjon) være til hjelp får å stille diagnosen.

Parenkymblødning

Hjerneblødning i hjernevevet (parenkymblødning) gir vanligvis ikke smerter, men kan gi lammelser i den ene kroppshalvdelen. Diagnosen stilles gjerne enkelt ved CT undersøkelsen.

CT caput ved mistanke om hjerneinfarkt 

CT caput er første bildediagnostiske undersøkelse ved utredning av hjerneslag.

De aller fleste tilfeller av hjerneslag skyldes hjerneinfarkt, det vil si en blodpropp til en av arteriene som forsyner hjernen. Et mindretall av hjerneslagene skyldes hjerneblødning. Det er viktig å skille mellom hjerneblødning og hjerneinfarkt, siden behandlingen ved de to årsakene til hjerneslag er svært forskjellig.

Ved mistanke om hjerneinfarkt gjøres CT caput først og fremst for å utelukke hjerneblødning, siden man ved hjerneinfarkt ofte vil gi trombolysebehandling for å løse opp blodproppen som har gitt hjerineinfarktet. CT caput kan i tillegg til å utelukke hjerneblødning også i en del tilfeller påvise området i hjernen hvor det har oppstått hjerneinfarkt.


CT caput er sentral i utredningen av demens 

CT caput brukes ofte ved utredning av demens. Undersøkelsen vil da først og fremst utelukke at andre årsaker til redusert mental kapasitet slik som hjernesvulst, hjerneblødning og hjerneinfarkt. I tillegg til å utelukke andre årsaker til demens kan legen få et bilde av om det foreligger noen grad av hjernesvinn.

MR caput er en enda mer nøyaktig undersøkelse av hjerne ved utredning av demens. Ulempen ved MR er at ikke alle kan gjennomføre undersøkelsen (dersom man har klaustrofobi eller enkelte metall implantater i kroppen), samt at MR er mindre tilgjengelig enn CT.


CT ved utredning av hodepine 

En viktig grunn til å gjøre CT caput ved vedvarende hodepine er å utelukke hjernesvulst eller andre alvorlige tilstander som være årsaken til plagene. CT caput er en god undersøkelse ved utredning av hodepine siden undersøkelsen kan utelukke de fleste av disse alvorlige bakenforliggende tilstandene på en god måte.

Heldigvis er det sjelden at det faktisk er en alvorlig tilstand som er årsak til hodepine. Hodepine er svært vanlig forekommende, omtrent 80 % av alle har hatt hodepine siste året. Alvorlig sykdom som ligger bak hodepinen er svært sjelden og ses hos under 1 % av tilfellene. Spenningshodepine eller tensjonshodepine er den vanligste årsaken til hodepine. Migrene, nakkehodepine, cluster hodepine, bihulebtennelse, høyt blodtrykk, hjerneblødning og hjernesvulst er andre årsaker.

Hodepine som følge av hjernesvulst er ofte mest uttalt om morgenen mens hodepinen avtar noe ut over dagen. Andre symptomer kan være nyoppstått epilepsi (krampeanfall), balanseproblemer, forvirring eller endret adferd.


Andre undersøkelser 

Årsakene til at CT caput er den mest brukte bildediagnostiske undersøkelsen av hodet og hjernen er at undersøkelsen er nøyaktig, rask, trygg og tilgjengelig ved alle sykehus og mange røntgenklinikker i Norge.

Den andre bilde undersøkelsen som kan fremstille hodet og hjernen er MR caput (i tillegg til i mindre utbredelse PET-CT. MR gir ved de fleste problemstillinger mer informasjon til legen enn CT undersøkelsen gjør, med unntak av ved akutt hjerneblødning hvor CT er mest nøyaktig.

Andelen MR undersøkelser har derfor øket de siste årene og øker fremdeles. I svært akutte tilstander er derimot CT å foretrekke siden bildetakingen typisk bare tar noen få sekunder i motsetning til 15-40 minutter ved MR. I tillegg har de fleste sykehus og klinikker betydelig bedre CT kapasitet enn MR kapasitet.

Ved litt mindre øyeblikkelig hjelp tilstander er derimot ofte MR å foretrekke, ikke bare fordi denne undersøkelsen ofte gir mer informasjon, men også fordi den ikke utsetter pasienten for stråling. Ikke alle kan gjennomføre MR undersøkelse derimot, blant annet gjelder dette enkelte med uttalt klaustrofobi og enkelte som har implantert metall i kroppen.


Hvordan utføres CT undersøkelsen? 

Før undersøkelsen starter legger du deg ned på en benk i CT maskinen. Benken føres så inn i åpen en trommel. Trommelen er langt mer åpen enn ved MR og gir vanligvis overhode ingen vansker selv om man skulle ha klaustrofobi.

Når du ligger på plass på benken og helsepersonellet (radiografen) har stilt inn CT maskinen starter den å ta bilder av kroppen din. Alle bildene taes på noen få sekunder mens du ligger på benken. Det er viktig at du ligger i ro når bildene taes slik at de blir skarpest mulig.

Dersom undersøkelsen gjøres med kontrast vil radiografene som følger deg legge inn en tynn nål (venekanyle) i blodåren i albuen din før undersøkelsen starter.

Når undersøkelsen starter sprøytes det et kontrastmiddel inn i blodåren din gjennom venekanylen for å skille blodårene bedre fra resten av kroppen. Du får kontrasten noen få sekunder til ett minutt før bildene tas.

Forberedelser

I noen tilfeller ønsker legene som skal vurdere bildene at du drikker litt kontrast før selve undersøkelsen. Dette gjelder spesielt dersom undersøkelsen skal avbilde magen og tarmen. Vanligvis drikker du kontrasten ca 1-2 timer før selve undersøkelsen.

Dersom du skal ha kontrast i blodårene vil radiografene gjerne spørre deg om du tidligere har hatt allergiske reaksjoner på kontrastmiddelet. I tillegg vil man kartlegge om du har nedsatt nyrefunksjon siden man da må være forsiktig med kontrastbruken.

Krever henvisning 

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få blant annet hos hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Mer om CT undersøkelse 

CT maskinen fremstiller kroppen i detaljerte snittbilder ved hjelp av røntgenstråler og en kraftig datamaskin.

CT er egentlig en forkortelse for Computer Tomografi - Computer omtaler datamaskinen eller computeren som behandler bildematerialet mens Tomografi beskriver en røntgenfotograferingsteknikk som avbilder objektet i tynne snitt.

Metoden ble oppfunnet i 1972 av den britiske ingenøren Gofrey Hounsfield og av fysikeren Allan Cormack fra Sør-Afrika. CT har blitt brukt innen medisin siden 1974 og har siden 1980 blitt brukt ved de fleste sykehus i Norge.

Undersøkelsen brukes i dag svært mye innen medisin fordi den er:

  • rask å gjennomføre - typisk avbilder maskinen hele mageregionen på bare et par sekunder
  • tilgjengelig ved de fleste sykehus i Norge og ved svært mange private bildediagnostiske sentre
  • fremstiller svært mange sykdommer på en god måte

CT brukes ved en rekke ulike situasjoner og problemstillinger. For eksempel er CT gjerne den viktigste undersøkelsen av når legen skal finne ut hvilke skader pasienter som har vært i store trafikkulykker har pådratt seg. CT er også sentral ved undersøkelse av hodet og hjernen ved utredning av demens og hjernesvulst, samt ved undersøkelse av lunger, mage og skjelettet i kroppen.

Ulemper ved CT undersøkelse

Ulempen med CT undersøkelse er at den i likhet med andre røntgenundersøkelser bruker røntgenstråling for fremstilling av kroppen. Røntgenstråling kan i store doser være kreftfremkallende, men nyere teknologi har gjort at stråledosen ved dagens CT undersøkelser er lav.

Dersom indikasjonen (grunnen) for CT undersøkelsen er god er dette en god undersøkelse.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!