Del dette!

Mammografi  

Mammografi er en røntgenundersøkelse som gjøres for å påvise sykdom i brystet hos kvinner. Den viktigste sykdommen som kan påvises ved mammografi er brystkreft.

Mammografi hos friske pasienter gjøres som helsekontroll, også kalt screening. Hensikten med mammografi screening er å oppdage brystkreft på et tidlig stadium hvor behandlingen er enklere og prognosen bedre.

Hva er mammografiscreening? 

Mammografiscreening er røntgenundersøkelse av brystene hos antatt friske personer, det vil si kvinner uten symptomer på sykdom i brystene. Hensikten med mammografiscreening er å oppdage eventuell kreftsykdom i brystet på et tidligere stadium, hvor overlevelsen er bedre. Forskning har vist at mammografiscreening reduserer dødeligheten av brystkreft.

Mammografiscreening i Norge

I Norge tilbys mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 - 70 år. Alle norske kvinner får innkalling til mammografiscreening annenhvert år i denne perioden.

Mammografiscreening har gjort at stadig flere tilfeller brystkreft i Norge oppdages på et tidlig tidspunkt, hvor overlevelsen ved brystkreft er høyere enn når sykdommen er utviklet seg lengre.

Brystkreft som ikke har hatt tid til å spre seg har bedre prognose enn brystkreft som oppdages på senere stadier.

Hvordan foregår mammografi screening?

Ved mammografiscreening tar radiografen (helsepersonellet som tar mammografibildene) to bilder av hvert bryst. Undersøkelsen tar bare et par minutter. Før eller etter undersøkelsen skal du svare på et par spørsmål rundt brystkreft, blant annet om det er forekomst av brystkreft i familien, om du har symptomer eller plager fra brystene osv. Etterpå kan du reise hjem.

Røntgenlegen tolker bildene på et senere tidspunkt. Dersom bildene ser fine ut, som de gjør i de aller fleste tilfeller, får du brev om at alt såg bra ut.

Dersom det er noe på bildene som bør utredes nærmere kalles du inn igjen for tilleggsbilder og gjerne ultralyd, eventuelt med vevsprøve. Tilleggsundersøkelsene gjøres eventuelt på et senere tidspunkt.

Hvordan tas bildene? 

Mammografi er en røntgenundersøkelse av brystene, det vil si at undersøkelsen fremstiller vevet i brystene ved hjelp av røntgenstråler.

Undersøkelsen utføres enten som vanlig mammografi helsekontroll om du ikke har plager fra brystet, eller som klinisk mammografi dersom du har symptomer. Ved helsekontroll tas vanligvis to bilder av hvert bryst, fire bilder totalt. Dette gjør at legen kan vurdere brystene i flere plan og stille en sikrere diagnose. Ved klinisk mammografi tas vanligvis i tillegg et par tilleggsbilder av områder i brystet hvor du har symptomer.

Helsepersonellet som tar bildene er radiografer. For at man skal få fremstilt vevet i brystet på en best mulig måte er det helt nødvendig å klemme brystet relativt flatt under avbildingen, dette gjør at bildet blir skarpere og at legen kan oppdage forandringer som brystkreft mer nøyaktig. "Flatklemmingen" av brystet oppleves av enkelte som ubehagelig, men selve undersøkelsen tar svært kort tid og komprimeringen er ikke farlig.

Etter at bildene er tatt vil legen (røntgenlege) vurdere dem. Dersom legen finner noe på bildene som må avklares nærmere kalles du inn til tilleggsbilder og eventuelt ultralydundersøkelse.

Andre undersøkelser 

Mammografi er den mest benyttede brystundersøkelsen. Dette skyldes at mammografi er en rask undersøkelse som er godt egnet til å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. I tillegg er undersøkelsen tilgjengelig i hele Norge.

Ultralyd bryst

Ultralydundersøkelse av bryst er godt egnet til å oppdage brystkreft og utsetter i tillegg ikke den som undersøkes for røntgenstråler. Enkelte opplever mammografi som litt ubehagelig mens ultralyd generelt er bedre tolerert. Ulempen med ultralyd er at undersøkelsen er mer avhengig av legen som utfører den, og at selve undersøkelsen tar litt lengre tid.

Ultralyd er spesielt godt egnet til undersøkelse av yngre og kvinner med tett kjertelvev. I tillegg brukes ultralyd som et tillegg til mammografi.

MR bryst

MR bryst er en undersøkelse som gir svært mye og detaljert informasjon til legen. Undersøkelsen benyttes i all hovedsak dersom man ikke klarer å stille en sikker diagnose med mammografi + ultralyd, samt i enkelte andre utvalgte tilfeller. Undersøkelsen gjøres gjerne med intravenøs kontrast (kontrast i blodårene).


Krever henvisning 

De fleste bildeundersøkelser inkludert MR, CT og røntgen krever at du har henvisning fra lege. Dette skyldes forskrifter fra Statens strålevern. Forskriftene betyr at du trenger henvisning for å få disse undersøkelsene, også dersom du benytter en privat klinikk.

Henvisning kan du få hos fastlegen, andre leger og hos kiropraktor og manuellterapeut.

Ultralyd krever derimot generelt ikke at du har henvisning, med mindre du skal ha time subsidiert av det offentlige.

Sykdom i brystet 

Symptomer på sykdom i brystet

Vanligste symptomet fra brystet er en nyoppdaget kul eller vekst av en kjent kul i brystet. Selv om kul i brystet alltid må undersøkes og utredes nærmere er det viktig å huske på at de fleste kuler i brystet er godartede og ikke trenger behandling. Vanligvis vil en ny kul i brystet vise seg å være kjertelvev, fibrøst vev eller vanncyster. Andre godartede forandringer i brystet som kan føles som en kul er fibroadenomer (bindevevsknuter), fettnekrose og betennelse.

Øvrige årsaker til å få utført klinisk mammografi er

  • nyoppstått væsking / sekresjon fra brystvorten
  • kul i armhulen
  • inndratt brystvorte
  • konturendring i brysthuden
  • utslett på brystet

Brystkreft er den vanligste kreftformen hos kvinner, 1 av 10 kvinner rammes i løpet av livet

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner og rammer ca 3 000 kvinner i Norge per år. I løpet av livet får ca en av ti kvinner brystkreft. Ca 15 menn får brystkreft i Norge per år. En stor andel av kvinnene som får brystkreft i Norge får stilt diagnosen ved mammografi screening, de har altså ikke hatt symptomer på kreft når diagnosen stilles.

Behandlingen av brystkreft er operasjon hvor enten hele brystet fjernes (mastektomi) eller deler av brystet fjernes (brystbevarende operasjon). Hos noen gis supplerende cellegift og eller stråling. De fleste som behandles for brystkreft får ikke spredning av sykdommen. Hos de som rammes av spredning skjer dette via lymfebanene eller blodet, først og fremst til skjelettet, lever og lunger.

Overlevelsen ved brystkreft i Norge er i dag nærmere 80 % 15 år etter diagnosen stilles. For tidlige stadier er overlevelsen hele 99 %.

Mer om røntgen 

Hva er røntgen?

Røntgen eller røntgenundersøkelse er bildeundersøkelser som benytter røntgenstråler til å fremstille kroppen. Det finnes i dag flere typer undersøkelser som benytter røntgenstråler til dette formålet:

  • Vanlig ordinær røntgen (som røntgen av lungene eller av håndleddet)
  • Røntgenundersøkelse av brystene (mammografi)
  • Gjennomlysningsundersøkelser
  • Mer avanserte undersøkelser som CT (computer tomografi)

Når vi snakker om røntgen til daglig inkluderer det ikke CT, siden CT er en mer avansert undersøkelse som gjøres med annen teknologi.

Kort om historien om røntgen

Røntgenstrålene ble oppdaget av Conrad Røntgen i 1895. Conrad Røntgen oppdaget raskt at røntgenstrålene kunne brukes til å fremstille skjelettets til levende mennesker og siden den gangen har røntgenstrålene vært mye benyttet til å fremstille både skjelettet og øvrig vev og organer innen medisin.

Hvordan dannes røntgenbildene?

Ved vanlig konvensjonell røntgenundersøkelse dannes bildene på følgende måte:

  • Et bilderør skyter røntgenstråler/elektroner mot en røntgenfilm. Røntgenstrålene vil treffe filmen og sverter den slik at den blir mørk.
  • Pasienten som skal undersøkes plasseres mellom røntgenrøret og filmen. Ulike deler av pasientens kropp hindrer røntgenstrålene i ulik grad fra å treffe røntgenfilmen bak pasienten. Dette gjør deler av røntgenfilmen svertes i større eller mindre grad enn andre deler, avhengig av hvilken del av pasientens kropp røntgenstrålene må passere på vei til filmen.
  • For eksempel vil pasientens skjelett endre røntgenstrålene i svært stor grad fra å trenge gjennom til skjermen bak pasienten, mens pasientens lunger som er fulle av luft vil endre røntgenstrålene i mindre grad. Dette gjør at det dannes et bilde av pasientens kropp på røntgenfilmen.

Konvensjonelle røntgenundersøkelser brukes i dag innen medisin først og fremst til avbildning av brysthulen med hjerte og lunger (røntgen thorax) og pasientens skjelett som røntgen ankel og røntgen håndledd. Andre undersøkelser som ultralyd, MR, CT og PET-CT har tatt over en stadig større del av bildediagnostikken.

Sjekk alle tjenester under bildediagnostikk på HelseSmart.no!